Livet som turister

Etter turen til markedet igår hvilte vi litt, og så traff vi Nicolay i byen. Det ble en koselig lang samtale på fortausrestaurant, Nicolay hadde nemlig vært på skolen, og vi er jo så spente hvordan det kommer til å gå. Mandag og tirsdag blir det observasjon, og onsdag sannsynligvis de første timene for oss. Vi skal undervise i fagene våre (matematikk, naturfag, engelsk, kunst og håndverk) og alle må undervise klasser i "ekstraengelsk" i lunsjpausen.
Nå utvikler vi ideer, hvordan vi selger det vi kan som engelskundervisning.... vi kan jo snakke om matematiske ord på engelsk, for eksempel.

Etter møtet med Nicolay gikk vi en tur på nattmarkedet - ekstra mye turistting, mange sjaler og smykker og ting og tang osv. Vi prøvde å prute med vekslende lykke, men alle fant noe å ta med hjem. Vi håpet at det gikk an å sende en pakke hjem, men det er altså ikke anbefalt, da må vi nok passe på at vi får alt med hjem i kofferten.

Natten ble litt forskjellig, noen sov bedre enn andre. Men det er jo først den andre dagen idag, det blir nok bedre. Vi har mer eller mindre varmt vann, og med hjelp fra de ansatte fikk jeg det skrudd på: slå på aircondition, slå på push-on/off-knappen på varmtvannsberederen, trykk på en liten knapp på dusjen for å få vannet til å komme ut. Dessverre gikk det ikke like lett å gå samme veien tilbake, så vannet dryppet hele natten.

Idag tok vi en tur til det lokale markedet - til fots. Kartet var ikke i riktig målestokk, så vi subbet langs en hovedgate med uendelig mye trafikk gjennom parkeringsplasser og fortausbutikker, sand, søppel og lignende. Det røde, tørre sandstøvet er overalt, håper bare at lungene vet hvordan de skal beskytte seg.

Og så var vi endelig på markedet: en kjempesvær hall inndelt i handlehjørner med hjelp av bølgeblikk og stendere. Dette markedet er for lokalbefolkningen, så de har en del andre ting enn turistmarkedet. Vi trivdes ganske godt i smykke og klesavdelingen, men matavdelingen er bare eksotisk. Da er kvinner som sitter på bordet, midt mellom kjøttet de selger. Sunniva fotograferte med begeistring hele svinehoder og Trude ønsket seg en levende kylling, men fikk ikke lov av oss. (Se på de søte kyllingene!)

Lisanne måtte på do (vi er alle tre flinke til å drikke mye vann, men det er upraktisk) og opplevde lokalbefolkningens dokultur. Den er egentlig ikke så verst, siden alt ble skylt med mye vann. Bare at det røde støvet fra skoene blander seg med alt vannet og hele rommet er belyst me to bittesmå neonrør, og da kan dere jo tenke selv hvordan det ser ut.

Barna på dette markedet stirret overrasket på oss hvite rike mennesker (mens barna på turistmarkedet selger ting til turister), så vi er litt spent hva de synes om oss når vi kommer til landsbyen for å observere studentene.

Etter markedet var vi modne for litt pause, så vi ble medlemmer i fitnessklubben (den som har det fine svømmebassenget) og svømte litt og solte oss. Det var akkurat passe varmt, kanskje til og med litt for kaldt i skyggen (Lisanne soler stort sett i skyggen, det er da ingen vits å se ut som en kokt reke mens de andre blir sjokoladebrune).
Før vi dro hjem oppdaget vi et supermarked som selger "vestlige" ting, knekkebrød og ost og kaviar for eksempel, så hvis vi får hjemlengsel vet vi hvor vi skal dra.