Hei på dere!
Nå har vi allerede kommet tilbake til vinter-Norge, og jeg må si det føles litt pussig. Vi dro fra +35 grader i Siem Reap til -2 grader i Oslo... Turen gikk smertefritt, selv om den var noe lang (ca.18 t.)
Her kommer en kort oppdatering på hva vi gjorde de siste dagene i Kambodsja :)
Forrige helg var en rolig og deilig helg her i Siem Reap. Jeg gjorde minst mulig i grunn, og det passa meg veldig godt. Var litt ved bassenget, og ellers nøyt ferielivet. Mandag, tirsdag og onsdag var de siste dagene på skolen. Det var trist å si hadet til elevene - de er utrolig flotte mennesker, og de gir så mye av seg selv. Jeg tror at de også syns det var litt trist at vi dro, og det er jo et godt tegn :) Er ganske sikker på at elevene har vært fornøyde med oss alle tre! Onsdags ettermiddag var det duka for avskjedsseremoni for oss, og det var en annerledes opplevelse. Alle elevene på 1.året, 9 klasser og ca.32 elever i hver, satt på betonggulvet foran scenen, mens oss norske, og noen flere lærere fra skolen, satt på stoler oppe på scenen. Vi fikk utdelt vann og greier, mens alle elevene satt og kikka på oss. Pinlig. Vi holdt tale til elevene, og så fikk vi også takk fra Bill, engelsklæreren, og fra rektor, mr. Ora. Til slutt fikk vi en t-skjorte med bilde av templene, og en apsarafigur i tre. Kjempeflotte gaver - og helt uventa! Etter at seremonien var over, var det på tide med enda en photoshoot. Elevene her er nemlig utrolig glad i å ta bilder og bli tatt bilde av. Og så syns de det er stas å ta bilde med oss store (vi er ganske enorme i forhold til de små, spede menneskene her), norske lærere. Jeg har gitt e-mail adressen min til elevene, så jeg håper å høre fra de, selv om det er ytterst få som har e-mail forløpig.
Regner med at jeg legger ut litt bilder fra turen når jeg kommer hjem. Litt enklere å legge ut bilder når internettilkoblinga er litt bedre enn her :)
Lihai! (hadet på Khmer)
Klem fra S
tirsdag 24. februar 2009
fredag 20. februar 2009
De siste timene
De siste dagene på skolen var ganske hektiske, i hvert fall for meg. Jeg hadde tre timer med engelsk og 4 med matte og så skulle vi ut på praksisbesøk og rydde alt og finne ut hva som skal gis videre, kastes eller tas med hjem, og skrive rapport og logg og huske avskjedsgaver...
I tillegg hadde jeg planer om litt mer utforskning i mattetimene, så de måtte forberedes ekstra godt. Elevene skulle lage eksempler for måleenheter. Hver gruppe fikk en lang liste med hva de skulle lage plus anvisningen til å fordele oppgavene gruppene, siden de var store, 9 eller 10 elever. Jeg visste på forhand at det kommer til å være vanskelig, for elevene her er vant til å gjøre alt på likt. Heldigvis hadde jeg Mr. Phira med meg, så etterhvert fikk vi gruppene til å innse at de måtte gjøre noe med det, så det var jo pedagogisk suksess, om enn så liten.
I tillegg hadde jeg planer om litt mer utforskning i mattetimene, så de måtte forberedes ekstra godt. Elevene skulle lage eksempler for måleenheter. Hver gruppe fikk en lang liste med hva de skulle lage plus anvisningen til å fordele oppgavene gruppene, siden de var store, 9 eller 10 elever. Jeg visste på forhand at det kommer til å være vanskelig, for elevene her er vant til å gjøre alt på likt. Heldigvis hadde jeg Mr. Phira med meg, så etterhvert fikk vi gruppene til å innse at de måtte gjøre noe med det, så det var jo pedagogisk suksess, om enn så liten.
I begynnelsen var gruppene også kreative og brukte forskjellige materialer, men noen byttet etterhvert og begynte å lage på nytt når de fikk se hva nabogruppen laget...
Vi brukte to timer til å lage ting, og så hadde vi en time med å øve litt praktisk på å legge ut lengder og areal med de nylagde materialene og gjøre om mellom enheter og tegne dem. Her var det ingen forskjell til de norske elevene mine. Å tegne lengde og areal er vanskelig hvis du ikke har gjort det før.
Dessverre er det også vanskelig å knytte gammel og ny kunnskap sammen. Istedenfor å bruke materialene prøvde elevene seg på tabellmetoden for omgjøring som de hadde hatt før i tiden – noe som fungerte kjempedårlig siden vi ikke hadde repetert dette og de husket bare delvis.
Og så hadde jeg lagd en time med praktisk måling og beregning av areal. Før elevene fikk lov til å måle skulle de gjette størrelsen. Her stoppet timen helt opp. Gjetting var helt umulig med kambodsjanske elever! De prøvde hemmelig å måle litt med linjalen (noe som er vanskelig når du skal gjette størrelsen på tavla), de diskuterte med hverandre, de satt og stirret... men det ble ingen tall i tabellen. Etter femten minutter hentet jeg Mr. Phira ut av naturfagstimen til Trude, han prøvde å forklare at det ikke var farlig.... men til slutt fikk de bare gå i gruppene og sette igang og måle. Målingen og beregningen gikk kjempefint.
Og så hadde vi det ganske moro med å finne ut hva resultatene betyr. Det var plass til 9 tavler på frontveggen, og på det store møterommet er det enten 1 kvadratmeter eller bare en halv kvadratmeter plass på gulvet til hver elev (hvis det er bare 1. året eller alle elevene tilstede). Elevene flirer litt når de ikke bare ser tallene men får se samtidig en halv kvadratmeter (lagd av gamle aviser, limt sammen med tape).
I engelsken brukte vi tiden til å formidle litt kunnskap om Norge, først og fremst med hjelp av en reklamedvd fra hurtigruten. Det var gøy å se på elevene mens de så på filmen. Hundesledekjøring, fjell med is, svære skip, havet, snø, mennesker i tykke klær, dykkere som fanger kjempekrabber, ishotellet – alt var bare så fremmed og merkelig!
I tillegg hadde de mulighet til å stille spørsmål, også til Phira som hadde vært i Norge og jeg tok med meg jakke og votter og ullsokker. Da lærte elevene noen ord om klær, selv om de blir kanskje ikke så mye brukt her i Kambodsja... men i hvert fall var det en opplevelse for livet.
tirsdag 17. februar 2009
Avslutning
Nå begynner det å bli litt oppbruddsstemning, og i går var vi hjemme hos Nikolay og laget avskjedsmiddag. Årets to fredskorpsdeltakere, Helene og Ragnhild, som jobber på PTTC i Kampong Thom hadde hatt et møte oppe i Siem Reap, så de var også invitert.
Vi fant nesten alt vi ville til taco, eneste vi møtte klare oss uten var tortillas. Det ble kjempegod mat! Og masse mat :)
På skolen holder vi på å skrive oppsummeringsrapporter på hva vi har bedrevet i disse ukene, og igår hadde jeg siste mattetime. Føltes litt rart. Det har jo vært kjempehyggelig å undervise her nede, så litt kjipt å være ferdig.
Idag skal vi ha en engelsktime (ikke ferdig planlagt enda, wups), og så skal vi ut å se på at andreårsstudentene er i praksis på en barneskole en halvtime utenfor byen. Tror det blir spennende å se forandringen fra student til lærer.
Totalt urelatert, men litt artig for å illustrere hvor vestlig endel av byen her er blitt, hørte jeg Madcon med Beggin over høytalerne inne på det ene kjøpesenteret. Forøvrig etterfulgt av Celine Dion.
Vi fant nesten alt vi ville til taco, eneste vi møtte klare oss uten var tortillas. Det ble kjempegod mat! Og masse mat :)
På skolen holder vi på å skrive oppsummeringsrapporter på hva vi har bedrevet i disse ukene, og igår hadde jeg siste mattetime. Føltes litt rart. Det har jo vært kjempehyggelig å undervise her nede, så litt kjipt å være ferdig.
Idag skal vi ha en engelsktime (ikke ferdig planlagt enda, wups), og så skal vi ut å se på at andreårsstudentene er i praksis på en barneskole en halvtime utenfor byen. Tror det blir spennende å se forandringen fra student til lærer.
Totalt urelatert, men litt artig for å illustrere hvor vestlig endel av byen her er blitt, hørte jeg Madcon med Beggin over høytalerne inne på det ene kjøpesenteret. Forøvrig etterfulgt av Celine Dion.
søndag 15. februar 2009
Matematisk engelsk
Det er ingen tvil om at jeg er matematiker. Jeg har ingen utdanning i å undervise engelsk, så jeg var nødt til å trylle fram et eller annet.... Hvis jeg ser tilbake på det jeg har gjort i engelsktimene her, so ble jeg inspirert av to kilder: matematikken og fødselspermisjonen i Australia (for mange år siden).
Som dere har lest før, så begynte vi å jobbe med farger, størrelser og form - altså sirkler, trekanter, kvadrater.... små grønne trekanter og store hvite sirkler... Etterhvert kom posisjoner i tillegg: den grønne blyanten ligger mellom den gule og den rosa blyanten.....
For å avslutte hele temaet, lagde jeg et oppgaveark, hvor elevene skulle krysse av for riktig og feil svar og lage slutten på setninger, selvfølgelig alt om ting som hadde farge, form, størrelse og en bestemt posisjon. Den siste oppgaven var å tegne et bilde (egentlig bare noen former) i riktig rekkefølge:
Nå må dere prøve selv. Jeg syntes at det var en lett oppgave hvis du hadde lov til å bruke alle hjelpemiddler (spesielt bøkene om form og farge og posisjonsordene fra de siste timene). Men jeg fant ut at det var det ikke i det hele tatt, fordi det var for mye logikk (=matematikk) involvert. Pluss at mange elever, spesielt i den litt mindre flinke G-klassen, hadde problemer med å lese (og oversette) teksten.
Den andre inspirasjonen var altså tiden i Australia: med en nyfødt og en 3-åring. Hvordan får du et barn til å lære engelsk? Ved å synge. Så vi underviste elevene i 2 sanger: "head and shoulders, knees and toes,...." og "If you're happy .... clap your hands". I F-klassen brukte jeg i tillegg en sang om ukedagene.
For å avslutte engelksundervisningen i G-klassen viste jeg litt bilder fra Norge, jeg hadde kjøpt en DVD om Norge før jeg reiste og i tillegg tatt med reklamedvden fra Hurtigruten. Først var elevene veldig stille (det var litt vanskelige lysforhold i tillegg), men etter Hurtigrutefilmen begynte de å spørre i vei. Hvorfor man må ha snøscooter: kan man ikke kjøre bil på snøen? Hva skjer med igloohotellen når sola skinner?
Og så snakket vi om klærne som du må ha på deg i snøen. Det endte med at jeg tok med jakka, ullsokkeene, vottene, hanskene og pannebåndet(det jeg hadde på med da jeg dro hjemmefra i -10 grader) til skolen. Elevene flirte som bare det, spesielt da jeg tok på meg jakka, dro hetta opp og viklet skjerfet rundt. De følte på sokkene og var helt imponert over at jeg hadde lagt dem selv (mens de er flinke til å hekle, så er det vel ikke noe utbredt kunnskap om strikking her, jeg har heller ikke sett noen sauer.... kanskje det er for varmt).
Nå er det bare noen få engelsktimer i F-klassen igjen (pluss masse matematikk i A-klassen). Onsdag er var siste skoledag (da har jeg undervist alt sammen 78 timer i praksisperioden, så det holder). Trude reiser på torsdag til Bangkok, Sunniva og jeg flyr hjem mandagen etter (siden det var den billigste billetten etter fredag og vi visste jo ikke at vi kommer til å slutte tidligere). Men det er godt å ha noen dager til å hvile og pakke, vi er ganske slitne alle sammen. Været har blitt ekstra varmt de siste dagene: 33 grader klokka 9 om kvelden, da gikk sola ned tre timer tidligere.....
Jeg har allerede pakket en gang på torsdag, da måtte jeg bytte rom på gjestehuset. Som dere kanskje husker, var det ikke så lett å slå på det varme vannet. I tillegg var det umulig å slå det av helt, det rant alltid en liten stråle ut av dusjen. Etter 5 uker hadde de altså bestemt seg for å gjøre noe, siden vann er dyrt. Noe ble til: la oss kutte av vanntilførselen til varmtvannsberederen og kaste avfallet i doen (mens jeg var på skolen).
Vel, det nye rommet er mindre og litt mer bråkete (nærmere kjøkkenet og inngangen), men det har en stillegående og moderne aircondition med fjernkontroll for å regulere temperaturen, og dusjen fungerer! Jeg satte aircondition på 22 grader i første omgang. Det ble altfor kaldt og for stor differanse til utetemperaturen, så nå er jeg opp til 26 grader og fornøyd. Det er skikkelig kjølig når jeg kommer inn på rommet mitt.
Som dere har lest før, så begynte vi å jobbe med farger, størrelser og form - altså sirkler, trekanter, kvadrater.... små grønne trekanter og store hvite sirkler... Etterhvert kom posisjoner i tillegg: den grønne blyanten ligger mellom den gule og den rosa blyanten.....
For å avslutte hele temaet, lagde jeg et oppgaveark, hvor elevene skulle krysse av for riktig og feil svar og lage slutten på setninger, selvfølgelig alt om ting som hadde farge, form, størrelse og en bestemt posisjon. Den siste oppgaven var å tegne et bilde (egentlig bare noen former) i riktig rekkefølge:
Please, draw the shapes with the right color: The green triangle is next to the red circle, on the right. The blue square is between the green triangle and the yellow circle. The yellow square is next to the red circle, on the left. The red triangle is in the blue square. The green circle is in the blue square. The green circle is small, it is next to the red triangle , to the right. The pink circle is in the green triangle.
Nå må dere prøve selv. Jeg syntes at det var en lett oppgave hvis du hadde lov til å bruke alle hjelpemiddler (spesielt bøkene om form og farge og posisjonsordene fra de siste timene). Men jeg fant ut at det var det ikke i det hele tatt, fordi det var for mye logikk (=matematikk) involvert. Pluss at mange elever, spesielt i den litt mindre flinke G-klassen, hadde problemer med å lese (og oversette) teksten.
Den andre inspirasjonen var altså tiden i Australia: med en nyfødt og en 3-åring. Hvordan får du et barn til å lære engelsk? Ved å synge. Så vi underviste elevene i 2 sanger: "head and shoulders, knees and toes,...." og "If you're happy .... clap your hands". I F-klassen brukte jeg i tillegg en sang om ukedagene.
For å avslutte engelksundervisningen i G-klassen viste jeg litt bilder fra Norge, jeg hadde kjøpt en DVD om Norge før jeg reiste og i tillegg tatt med reklamedvden fra Hurtigruten. Først var elevene veldig stille (det var litt vanskelige lysforhold i tillegg), men etter Hurtigrutefilmen begynte de å spørre i vei. Hvorfor man må ha snøscooter: kan man ikke kjøre bil på snøen? Hva skjer med igloohotellen når sola skinner?
Og så snakket vi om klærne som du må ha på deg i snøen. Det endte med at jeg tok med jakka, ullsokkeene, vottene, hanskene og pannebåndet(det jeg hadde på med da jeg dro hjemmefra i -10 grader) til skolen. Elevene flirte som bare det, spesielt da jeg tok på meg jakka, dro hetta opp og viklet skjerfet rundt. De følte på sokkene og var helt imponert over at jeg hadde lagt dem selv (mens de er flinke til å hekle, så er det vel ikke noe utbredt kunnskap om strikking her, jeg har heller ikke sett noen sauer.... kanskje det er for varmt).
Nå er det bare noen få engelsktimer i F-klassen igjen (pluss masse matematikk i A-klassen). Onsdag er var siste skoledag (da har jeg undervist alt sammen 78 timer i praksisperioden, så det holder). Trude reiser på torsdag til Bangkok, Sunniva og jeg flyr hjem mandagen etter (siden det var den billigste billetten etter fredag og vi visste jo ikke at vi kommer til å slutte tidligere). Men det er godt å ha noen dager til å hvile og pakke, vi er ganske slitne alle sammen. Været har blitt ekstra varmt de siste dagene: 33 grader klokka 9 om kvelden, da gikk sola ned tre timer tidligere.....
Jeg har allerede pakket en gang på torsdag, da måtte jeg bytte rom på gjestehuset. Som dere kanskje husker, var det ikke så lett å slå på det varme vannet. I tillegg var det umulig å slå det av helt, det rant alltid en liten stråle ut av dusjen. Etter 5 uker hadde de altså bestemt seg for å gjøre noe, siden vann er dyrt. Noe ble til: la oss kutte av vanntilførselen til varmtvannsberederen og kaste avfallet i doen (mens jeg var på skolen).
Vel, det nye rommet er mindre og litt mer bråkete (nærmere kjøkkenet og inngangen), men det har en stillegående og moderne aircondition med fjernkontroll for å regulere temperaturen, og dusjen fungerer! Jeg satte aircondition på 22 grader i første omgang. Det ble altfor kaldt og for stor differanse til utetemperaturen, så nå er jeg opp til 26 grader og fornøyd. Det er skikkelig kjølig når jeg kommer inn på rommet mitt.
fredag 13. februar 2009
Skolehverdag 2
Blitt endel om vår 'ferietilværelse' som turister, men det er ikke til å komme fra at vi har timer på skolen, og jobber der også. Så tenkte jeg kunne oppdatere litt hvordan det går.
Vi hadde prøver i alle fagene, og de er nå ferdig rettet. I naturfag var det nokså spennende å rette med tolk, for de hadde skrevet mange av svarende på khmer. Må innrømme at jeg synes det er tryggere å rette når jeg kan lese det helt selv. Men det var sannsynligvis en alt for lett prøve, for det ble helt sinnsykt bra resultat i klassen, med dårligeste karakter 8, og over halve klassen på 10, som er den beste karakteren man kan få her nede. Men men.
I matematikk var det en litt mer vanskelig/utslagsgivende prøve, så der ble karakterene litt bedre spredd, og viste nok mer hvordan de egentlig ligger ann. Vi hadde 2 stykker med alt rett, og endel med bare slurvefeil, og mange i midten, og noen som ikek fikk til så mye i det hele tatt. Etter å ha satt karakterfordelingen ser jeg at jeg hadde fått en 10 på prøven selv, så det var jo bra...
I naturfag har vi startet på et gruppearbeid hvor det er 5 grupper med 6 stykker i hver, og de har fått hvert sitt tema å jobbe med. De skal neste time fremføre for klassen. Temaene vi jobber med er *vannforurensing *luftforurensning *truede dyrearter *avskoging *global oppvarming.
Jeg var bekymret før vi startet om gruppene var litt store, og man fikk det vanlige gruppearbeidsyndromet hvor bare en eller to gjør alt, men her viser det seg at samarbeidskulturen som er litt stress på prøver slår bra ut. De hadde en som satt og tok notater, men alle snakket virket det som for meg.
Det som var litt vanskelig var at de noterte på khmer, fordi det er lettere for dem (selvfølgelig) å jobbe på khmer, og de snakket sammen på khmer, slik at det å gå rundt å veilede gruppene ble litt vanskelig. Hjemme kan man jo høre hva de snakker om, og komme med innspill (uoppfordret), men her måtte jeg mer vente på at de spurte spørsmål.
Når de hadde tenkt seg ferdig, og skrevet ned ca det de hadde tenkt å si startet de å oversette til engelsk, så da ble det litt lettere for meg. Men det så bra ut, så jeg gleder meg til fremføring neste uke.
Matteklassen min :)
I mattetimene har vi byttet tema fra største felles divisor og minste felles multiplum, til geometri. Følte at vi var nokså ferdig med temaene, så benyttet at vi hadde prøve til å bytte tema.
Første time med geometri startet vi rolig med å finne omkrets og areal av trekanter, kvadrater, rektangler og parallellogrammer. Tror det var bra at vi startet rolig, for det å bytte tema var visst forvirrende. Vi slet veldig med å få skrevet opp formlene for omkrets og areal, selv om de synes det var 'kjempelett' stoff når man spurte om de skjønte det. Så litt kommunikasjonsproblemer.
Så vi gikk først gjennom formlene, og så skulle de regne oppgaver, og da hadde jeg (med vilje) laget endel trekanter som ikke var helt standard, enten snudd litt på haue, eller med høyde som ikke var over grunnlinja og sånn. Det ble temmelig tydelig at de var vant til standardoppgaver ja, for de ble litt forvirret, og måtte tenke enstund før de fant ut hva som var høyden og grunnflata. Og så regnet vi endel oppgaver med forskjellig typer firkanter.
Neste time fant jeg ut at vi skulle prøve å få et litt mer 'reelt' forhold til hva omkrets og areal var, så da jobbet de 2 og 2 og målte klasserommet, andre etasje, og et trekantformet blomsterbed på skolen. Jeg hadde klippet opp fine meter-enheter som jeg hadde tenkt at de skulle bruke til å måle med, men en smarting så målbåndet, og tok selvfølgelig å målte klasserommet og sa størrelsen til resten av klassen. Så der forsvant litt måle selv poenget.
Men men. Det gikk fint å måle resten, og håper de fikk litt forhold til det. Det som irriterte meg i ettertid var at jeg ikke fikk dem til å gjette på forhånd hvor stort arealet om omkretsen var.
I dobbelttimen idag har vi jobbet med vinkelsum i en mangekant. Vi så først at vinkelsummen i en trekant er 180 grader, og så skulle de utforske antall grader i forskjellige firkanter.
Her ble de delt i 6 grupper på 5 stykker (og jeg hadde småkikket på resultatene fra matteprøven slik at jeg hadde minst en flink på hver gruppe.)
Måledelen og fyll inn i tabell av oppgaven gikk bra, og de syntes det var artig å kunne klippe til sine egne firkanter. Men det som var vanskelig var spørsmålet om 'hva tror du vinkelsummen i en vilkårlig firkant er'. Selv om alle hadde fått svar rett rundt 360 var det lite sammenheng mellom at de hadde sett dette, og at de turte å gjette på noe.
Så tilslutt gikk vi gjennom det på tavla, og skrev opp alle vinkelsummene fra de forskjellige firkantene (36 stykk) og viste at de virket som de alle var 360 grader.
Så da fortsatte vi med femkanter. Og lengre kom vi ikke på en dobbelttime, så neste gang skal vi fortsette med femkanter, sekskanter og se om vi klarer å se et mønster for n-kanter.
Vi hadde prøver i alle fagene, og de er nå ferdig rettet. I naturfag var det nokså spennende å rette med tolk, for de hadde skrevet mange av svarende på khmer. Må innrømme at jeg synes det er tryggere å rette når jeg kan lese det helt selv. Men det var sannsynligvis en alt for lett prøve, for det ble helt sinnsykt bra resultat i klassen, med dårligeste karakter 8, og over halve klassen på 10, som er den beste karakteren man kan få her nede. Men men.
I matematikk var det en litt mer vanskelig/utslagsgivende prøve, så der ble karakterene litt bedre spredd, og viste nok mer hvordan de egentlig ligger ann. Vi hadde 2 stykker med alt rett, og endel med bare slurvefeil, og mange i midten, og noen som ikek fikk til så mye i det hele tatt. Etter å ha satt karakterfordelingen ser jeg at jeg hadde fått en 10 på prøven selv, så det var jo bra...
I naturfag har vi startet på et gruppearbeid hvor det er 5 grupper med 6 stykker i hver, og de har fått hvert sitt tema å jobbe med. De skal neste time fremføre for klassen. Temaene vi jobber med er *vannforurensing *luftforurensning *truede dyrearter *avskoging *global oppvarming.
Jeg var bekymret før vi startet om gruppene var litt store, og man fikk det vanlige gruppearbeidsyndromet hvor bare en eller to gjør alt, men her viser det seg at samarbeidskulturen som er litt stress på prøver slår bra ut. De hadde en som satt og tok notater, men alle snakket virket det som for meg.
Det som var litt vanskelig var at de noterte på khmer, fordi det er lettere for dem (selvfølgelig) å jobbe på khmer, og de snakket sammen på khmer, slik at det å gå rundt å veilede gruppene ble litt vanskelig. Hjemme kan man jo høre hva de snakker om, og komme med innspill (uoppfordret), men her måtte jeg mer vente på at de spurte spørsmål.
Når de hadde tenkt seg ferdig, og skrevet ned ca det de hadde tenkt å si startet de å oversette til engelsk, så da ble det litt lettere for meg. Men det så bra ut, så jeg gleder meg til fremføring neste uke.
Matteklassen min :)I mattetimene har vi byttet tema fra største felles divisor og minste felles multiplum, til geometri. Følte at vi var nokså ferdig med temaene, så benyttet at vi hadde prøve til å bytte tema.
Første time med geometri startet vi rolig med å finne omkrets og areal av trekanter, kvadrater, rektangler og parallellogrammer. Tror det var bra at vi startet rolig, for det å bytte tema var visst forvirrende. Vi slet veldig med å få skrevet opp formlene for omkrets og areal, selv om de synes det var 'kjempelett' stoff når man spurte om de skjønte det. Så litt kommunikasjonsproblemer.
Så vi gikk først gjennom formlene, og så skulle de regne oppgaver, og da hadde jeg (med vilje) laget endel trekanter som ikke var helt standard, enten snudd litt på haue, eller med høyde som ikke var over grunnlinja og sånn. Det ble temmelig tydelig at de var vant til standardoppgaver ja, for de ble litt forvirret, og måtte tenke enstund før de fant ut hva som var høyden og grunnflata. Og så regnet vi endel oppgaver med forskjellig typer firkanter.
Neste time fant jeg ut at vi skulle prøve å få et litt mer 'reelt' forhold til hva omkrets og areal var, så da jobbet de 2 og 2 og målte klasserommet, andre etasje, og et trekantformet blomsterbed på skolen. Jeg hadde klippet opp fine meter-enheter som jeg hadde tenkt at de skulle bruke til å måle med, men en smarting så målbåndet, og tok selvfølgelig å målte klasserommet og sa størrelsen til resten av klassen. Så der forsvant litt måle selv poenget.
Men men. Det gikk fint å måle resten, og håper de fikk litt forhold til det. Det som irriterte meg i ettertid var at jeg ikke fikk dem til å gjette på forhånd hvor stort arealet om omkretsen var.
I dobbelttimen idag har vi jobbet med vinkelsum i en mangekant. Vi så først at vinkelsummen i en trekant er 180 grader, og så skulle de utforske antall grader i forskjellige firkanter.
Her ble de delt i 6 grupper på 5 stykker (og jeg hadde småkikket på resultatene fra matteprøven slik at jeg hadde minst en flink på hver gruppe.)
Måledelen og fyll inn i tabell av oppgaven gikk bra, og de syntes det var artig å kunne klippe til sine egne firkanter. Men det som var vanskelig var spørsmålet om 'hva tror du vinkelsummen i en vilkårlig firkant er'. Selv om alle hadde fått svar rett rundt 360 var det lite sammenheng mellom at de hadde sett dette, og at de turte å gjette på noe.
Så tilslutt gikk vi gjennom det på tavla, og skrev opp alle vinkelsummene fra de forskjellige firkantene (36 stykk) og viste at de virket som de alle var 360 grader.
Så da fortsatte vi med femkanter. Og lengre kom vi ikke på en dobbelttime, så neste gang skal vi fortsette med femkanter, sekskanter og se om vi klarer å se et mønster for n-kanter.
Tur til hovedstaden og stranda.
Etter å ha jobbet litt med å finne ut hva vi ville denne helga ble vi enige om at vi tok en tur til hovedstaden, Phnom Penh, og så en tur ned til Kambodsjas strandområde, Sihanoukville.
Så på fredag dro vi med bussen til Phnom Penh. Dette var en liten minibuss med plass til ca 20 mennesker, og i begynnelsen var det noen ledige seter, men de ble fylt opp etterhvert.
På en tur som tar ca 4,5 timer uten pauser må man visst her nede ha to pauser for mat og do. Første pausen var ikke noe spesielt å skrive om.
På andre pausen satt jeg og så ut av vinduet, og så at en av ungene hadde en edderkopp, nokså stor, kanskje 5 cm over beina, og at den satt på jakka hennes. Men når Lisanne gikk ut av bussen hadde hun ikke sett edderkoppen enda, så da jenta satt den på jakken til Lisanne kom det litt av et hyl! Da flirte ungene.
På det stoppet var det sikkert 10 unger som ville selge deg pineapple, mango, banana og så videre. Noen kan være litt plagsomme når man ikke vil ha noe, men de er som regel veldig hyggelige.
De solgte også grilla/friterte edderkopper på busstoppet, så Lisanne var fornøyd når hun så at sidemannen hadde kjøpt det som snacks. Det er noe jeg ikke har tenkt å prøve å spise.
Så etterhvert kom vi frem til PP, og der ble vi plukket opp av Borith, en tuktuk-sjåfør som Nikolay kjenner, og han var et kjempetrivelig menneske. Han kjørte oss til et hotell rett ved elva, og så kjørte han oss til en tapasresturant hvor vi spiste nam tapas.
I Phnom Penh tok vi en tur i det kongelige palasset, og på det russiske markedet før det var videre til stranda :) På stranda var det soling i litt disig vær, og bading:)
Jeg fikk meg også en dykketur. WOHO! Sunniva var også med ut for å snorkle:) Det var veldig rart å kunne dykke uten å ha på seg masse masse tøy. Det var bare en kort våtfrakt, og ingen hansker eller noen ting. Veldig herlig. Var rundt 27-28 grader i vannet. Veldig fint med varmt vann, og vi svømte rundt og så på koraller og fisk og alt mulig rart. Dykkerlederen hadde masse rare tegn for de forskjellige fisketypene, men jeg så mest bare masse kule 'akvariefisk'. Sikten var litt dårlig, så så ikke veldig langt, men jeg var mer enn fornøyd.
Etter jeg hadde brukt opp lufta og kommet meg ut av dykkeutstyret lå jeg og fløyt i vannet mens vi ventet på resten som var med båten ble ferdig. Virka som det ikke var så vanlig å bade masse, for de kikka litt når jeg hoppet uti hele tiden. Men, beklager å gni det inn, men HERLIG vann! Kunne ligge og flyte i evigheter uten å bli kald.
Så var det bare å bite i det sure eplet og sette seg på bussturen hjem. Første strekk gikk fint, og så var det tid for den litt skjebenesvangreturen fra PP-SR.
Vi dro først ca en time ut av byen før de oppdaget at bremsene var dårlige, så da satt vi og ventet en stund, før de kom med en erstatningsbuss. Greit nok det.
Så kjørte vi et nytt stykke, og hadde den første av to pauser, og så sa det BANG! så da var det et av dekkene som sprengte. Så da var det å finne en plass langs veien som hadde *dings til å fylle luft i dekk med*, og så startet de å skifte dekk.
Etterhvert viste det seg at det var 2 ødelagte dekk, og det var bare et reservedekk, så da måtte vi få et nytt et fra SR. Så etterhvert, ca 3,5 time etter vi stoppet for
å skifte dekket dukket det opp en minibuss med dekk, og det ble skiftet, og vi kom oss av sted. Bra jeg hadde mye bøker, for fikk lest en del på den pausen der.
Så det ble en lang og sen busstur hjem, så vi fikk heldigvis lov til å møte opp litt senere på skolen morgenen etter.
Men en veldig veldig fin tur, og gøy å utforske andre deler av Kambodsja.
Så på fredag dro vi med bussen til Phnom Penh. Dette var en liten minibuss med plass til ca 20 mennesker, og i begynnelsen var det noen ledige seter, men de ble fylt opp etterhvert.
På en tur som tar ca 4,5 timer uten pauser må man visst her nede ha to pauser for mat og do. Første pausen var ikke noe spesielt å skrive om.
På andre pausen satt jeg og så ut av vinduet, og så at en av ungene hadde en edderkopp, nokså stor, kanskje 5 cm over beina, og at den satt på jakka hennes. Men når Lisanne gikk ut av bussen hadde hun ikke sett edderkoppen enda, så da jenta satt den på jakken til Lisanne kom det litt av et hyl! Da flirte ungene.
På det stoppet var det sikkert 10 unger som ville selge deg pineapple, mango, banana og så videre. Noen kan være litt plagsomme når man ikke vil ha noe, men de er som regel veldig hyggelige.
De solgte også grilla/friterte edderkopper på busstoppet, så Lisanne var fornøyd når hun så at sidemannen hadde kjøpt det som snacks. Det er noe jeg ikke har tenkt å prøve å spise.
Så etterhvert kom vi frem til PP, og der ble vi plukket opp av Borith, en tuktuk-sjåfør som Nikolay kjenner, og han var et kjempetrivelig menneske. Han kjørte oss til et hotell rett ved elva, og så kjørte han oss til en tapasresturant hvor vi spiste nam tapas.
I Phnom Penh tok vi en tur i det kongelige palasset, og på det russiske markedet før det var videre til stranda :) På stranda var det soling i litt disig vær, og bading:)
Jeg fikk meg også en dykketur. WOHO! Sunniva var også med ut for å snorkle:) Det var veldig rart å kunne dykke uten å ha på seg masse masse tøy. Det var bare en kort våtfrakt, og ingen hansker eller noen ting. Veldig herlig. Var rundt 27-28 grader i vannet. Veldig fint med varmt vann, og vi svømte rundt og så på koraller og fisk og alt mulig rart. Dykkerlederen hadde masse rare tegn for de forskjellige fisketypene, men jeg så mest bare masse kule 'akvariefisk'. Sikten var litt dårlig, så så ikke veldig langt, men jeg var mer enn fornøyd.
Etter jeg hadde brukt opp lufta og kommet meg ut av dykkeutstyret lå jeg og fløyt i vannet mens vi ventet på resten som var med båten ble ferdig. Virka som det ikke var så vanlig å bade masse, for de kikka litt når jeg hoppet uti hele tiden. Men, beklager å gni det inn, men HERLIG vann! Kunne ligge og flyte i evigheter uten å bli kald.
Så var det bare å bite i det sure eplet og sette seg på bussturen hjem. Første strekk gikk fint, og så var det tid for den litt skjebenesvangreturen fra PP-SR.
Vi dro først ca en time ut av byen før de oppdaget at bremsene var dårlige, så da satt vi og ventet en stund, før de kom med en erstatningsbuss. Greit nok det.
Så kjørte vi et nytt stykke, og hadde den første av to pauser, og så sa det BANG! så da var det et av dekkene som sprengte. Så da var det å finne en plass langs veien som hadde *dings til å fylle luft i dekk med*, og så startet de å skifte dekk.
Etterhvert viste det seg at det var 2 ødelagte dekk, og det var bare et reservedekk, så da måtte vi få et nytt et fra SR. Så etterhvert, ca 3,5 time etter vi stoppet forå skifte dekket dukket det opp en minibuss med dekk, og det ble skiftet, og vi kom oss av sted. Bra jeg hadde mye bøker, for fikk lest en del på den pausen der.
Så det ble en lang og sen busstur hjem, så vi fikk heldigvis lov til å møte opp litt senere på skolen morgenen etter.
Men en veldig veldig fin tur, og gøy å utforske andre deler av Kambodsja.
torsdag 5. februar 2009
Utforsking
Elevene overrasker meg om og om igjen på nytt. Det er ikke noe problem å faktorisere med primtall eller skrive ned definisjonen for primtall, men å finne ut hvilke tall er primtall i en gitt rekke med tall viser seg som umulig å svare på. I hvert fall hadde de forståt t det med delbarhet, så resultatene på testen var ganske bra, alle fikk mer en halvparten av poengsummen.
I tillegg til poeng måtte jeg fordele karakterer, noe som var litt morsomt siden de går fra 1 (verst) til 10 (best).
Og så kom den store dagen hvor jeg skulle holde utforskingstimen min (som grunnlag for eksamensarbeidet i matematikkdidaktikk). Heldigvis har vi tolk nå, så det var ikke så stort problem å kommunisere med elevene. Jeg var godt forberedt, hadde et fint tavlebilde, viste et eksempel, delte klassen i grupper (slik at det var flinke og ikke så flinke elever i hver gruppe), delte ut oppgaveark.
Og så begynnte de ivrig å lese oppgavene - -og skjønte mer eller mindre ingenting. Elevene skulle selv lage eksempler med bestemte egenskaper, og det var for vanskelig.
De fleste prøvde å kopiere tavlebildet uten å se at det passet ikke helt til oppgaven deres, så jeg fikk en hel haug med resultater som var akkurat lik eksempelet, uansett hvordan oppgaven sa ut.
Med en mengde underveisveiledning ble resultatene litt bedre etterhvert, men det tok så lang tid at vi ike kom til en diskusjon om resultatene. Og da jeg prøvde meg på det neste dagen, begynte elevene å regne på tavla istedenfor å vise eksemplene.... det var ganske frustrerende og jeg er ikke flink nok til å trylle fram et nytt opplegg midt i timen.
Nå setter jeg meg altså ned og skriver resultatene selv.... ut fra elevenes eksempler, og så skal vi snakke om det. Litt kjedelig, men jeg fikk trøst fra en av de frivillige engelsklærerne som sa at det var kjempevanskelig i alle fag når elevene skulle finne på noe (et tall, et ord) selv. Det er de rett og slett ikke vant til.
Kanskje jeg må prøve det hele om igjen, med et annet tema og et helt annet opplegg.
Heldigvis går det fremdeles bra i engelsk. Jeg har fått klassene mine til å lære to sanger ("Head and Shoulders, knees and toes" og "If you're happy ... clap your hands"), som vi øver hver gang nå, og det er godt å se at de blir flinkere.
I tillegg til å klappe med hendene tramper vi med føttene, trekker i ørene, hopper rundt, snur oss... noe som uten feil fører til mye latter. Jeg tror faktisk at de aldri før har sett en godt voksen lærer hoppe rundt i klasserommet.
Ellers har vi syklet til skolen! Riktignok bare på tirsdag, men det gikk bra. Hvis syklene hadde vært litt mindre skrøpelige, ville vi kanksje gjort det oftere. Det var en god følelse å kunne bevege seg og bestemme tempoet selv, for en gangs skyld. Og vi klarte oss i trafikken! Selv om det er en rar følelse når man svinger inn på feil side av veien og sniker seg gjennom mopedene på riktig spor.
I tillegg til poeng måtte jeg fordele karakterer, noe som var litt morsomt siden de går fra 1 (verst) til 10 (best).
Og så kom den store dagen hvor jeg skulle holde utforskingstimen min (som grunnlag for eksamensarbeidet i matematikkdidaktikk). Heldigvis har vi tolk nå, så det var ikke så stort problem å kommunisere med elevene. Jeg var godt forberedt, hadde et fint tavlebilde, viste et eksempel, delte klassen i grupper (slik at det var flinke og ikke så flinke elever i hver gruppe), delte ut oppgaveark.
Og så begynnte de ivrig å lese oppgavene - -og skjønte mer eller mindre ingenting. Elevene skulle selv lage eksempler med bestemte egenskaper, og det var for vanskelig.
De fleste prøvde å kopiere tavlebildet uten å se at det passet ikke helt til oppgaven deres, så jeg fikk en hel haug med resultater som var akkurat lik eksempelet, uansett hvordan oppgaven sa ut.
Med en mengde underveisveiledning ble resultatene litt bedre etterhvert, men det tok så lang tid at vi ike kom til en diskusjon om resultatene. Og da jeg prøvde meg på det neste dagen, begynte elevene å regne på tavla istedenfor å vise eksemplene.... det var ganske frustrerende og jeg er ikke flink nok til å trylle fram et nytt opplegg midt i timen.
Nå setter jeg meg altså ned og skriver resultatene selv.... ut fra elevenes eksempler, og så skal vi snakke om det. Litt kjedelig, men jeg fikk trøst fra en av de frivillige engelsklærerne som sa at det var kjempevanskelig i alle fag når elevene skulle finne på noe (et tall, et ord) selv. Det er de rett og slett ikke vant til.
Kanskje jeg må prøve det hele om igjen, med et annet tema og et helt annet opplegg.
Heldigvis går det fremdeles bra i engelsk. Jeg har fått klassene mine til å lære to sanger ("Head and Shoulders, knees and toes" og "If you're happy ... clap your hands"), som vi øver hver gang nå, og det er godt å se at de blir flinkere.
I tillegg til å klappe med hendene tramper vi med føttene, trekker i ørene, hopper rundt, snur oss... noe som uten feil fører til mye latter. Jeg tror faktisk at de aldri før har sett en godt voksen lærer hoppe rundt i klasserommet.
Ellers har vi syklet til skolen! Riktignok bare på tirsdag, men det gikk bra. Hvis syklene hadde vært litt mindre skrøpelige, ville vi kanksje gjort det oftere. Det var en god følelse å kunne bevege seg og bestemme tempoet selv, for en gangs skyld. Og vi klarte oss i trafikken! Selv om det er en rar følelse når man svinger inn på feil side av veien og sniker seg gjennom mopedene på riktig spor.
Prøvetid
Så nå har vi plaget elevene med prøver i alle fag, og etter å ha rettet virket det som naturfagsprøven var kanskje litt lett, og matteprøven nokså passe.
Matteprøven hadde vi i den grusomt tidlige dobbelttimen fra 7-9. Første timen brukte vi på å øve på oppgaver. Jeg hadde tydeligvis ikke vært tydelig nok på hva vi skulle gjøre, for det var dørgende knyst de første ti minuttene, før jeg innså at de trodde dette var prøven. Så når vi fikk rettet opp det fikk vi jobbet med oppgavene i fellesskap.
Andre time var prøve, og de jobbet og sto i. Litt mer kikking på sidemannen enn hjemme, likte spesielt godt når en av jentene lente seg over og viste på sidemannens papir, og lurte på om dette var riktig. Det var det, forøvrig...
Jeg sliter tydeligvis litt med (engelsk)kommunikasjon, for en av de vanskeligste tingene var visst å overføre tall fra en tabell til en liste. (Prøven hadde både engelsk, og khmer tekst). Men matteprøve er veldig mye lettere å rette enn naturfag, for heldigvis bruker elevene de latinske tallene, slik at jeg skjønner hva de skriver. Selvfølgelig er det jo alltid det litt spennende å gjette på hva elevene har tenkt på når de har regnet. Men det er det jo hjemme også.
Forløpig har jeg bare funnet to slurvefeil i fasiten jeg laget, så jeg ville fått 26/28 poeng på prøven. Flinke meg... Ikke ferdig med å rette, så vet ikke hva jeg skal gi meg selv i karakter enda. Her nede går forøvrig karakterskalaen fra 1-10, så det blir spennende å finne ut poengfordeling.
I morgen reiser vi på tur til Phnom Penh (hovedstaden) med en kort tur ned til stranda i S'ville, strandbyen i Kambodsja. Blir sikkert en fin tur.
Matteprøven hadde vi i den grusomt tidlige dobbelttimen fra 7-9. Første timen brukte vi på å øve på oppgaver. Jeg hadde tydeligvis ikke vært tydelig nok på hva vi skulle gjøre, for det var dørgende knyst de første ti minuttene, før jeg innså at de trodde dette var prøven. Så når vi fikk rettet opp det fikk vi jobbet med oppgavene i fellesskap.
Andre time var prøve, og de jobbet og sto i. Litt mer kikking på sidemannen enn hjemme, likte spesielt godt når en av jentene lente seg over og viste på sidemannens papir, og lurte på om dette var riktig. Det var det, forøvrig...
Jeg sliter tydeligvis litt med (engelsk)kommunikasjon, for en av de vanskeligste tingene var visst å overføre tall fra en tabell til en liste. (Prøven hadde både engelsk, og khmer tekst). Men matteprøve er veldig mye lettere å rette enn naturfag, for heldigvis bruker elevene de latinske tallene, slik at jeg skjønner hva de skriver. Selvfølgelig er det jo alltid det litt spennende å gjette på hva elevene har tenkt på når de har regnet. Men det er det jo hjemme også.
Forløpig har jeg bare funnet to slurvefeil i fasiten jeg laget, så jeg ville fått 26/28 poeng på prøven. Flinke meg... Ikke ferdig med å rette, så vet ikke hva jeg skal gi meg selv i karakter enda. Her nede går forøvrig karakterskalaen fra 1-10, så det blir spennende å finne ut poengfordeling.
I morgen reiser vi på tur til Phnom Penh (hovedstaden) med en kort tur ned til stranda i S'ville, strandbyen i Kambodsja. Blir sikkert en fin tur.
tirsdag 3. februar 2009
Skolehverdag
Så etter den fine turen til Battambang var det tilbake til skolen. Siden vi plutselig fikk beskjed om å ha månedsprøve i alle fag utenom engelsk var det bare å sette igang. Så på mandag 16-17 hadde vi naturfagsprøve. Spørsmålene ble stilt på engelsk, og hadde en khmer oversettelse. Elevene skulle helst svare på engelsk (lettere for meg å rette...) men om de kunne svaret på khmer kunne de skrive det. Det var kanskje 8 av rundt 30 som hadde alt på engelsk, resten fikk jeg oversatt av tolken vår når jeg rettet. Litt stress
De var flinke! Masse riktige svar, og dammen de skulle tegne var blitt mye finere enn min stygge tavletegning.
Det var også mattetime på mandag, og den gikk bra. Elevene har begynt å flire litt nå når jeg kommer med oppgavearkene mine, for det er ikke overraskende at etter vi har gått gjennom noe nytt + eksempler så er det deres tur til å regne. På torsdag skal vi ha matteprøve, så det blir jo spennende å se om de kan like mye som det har virket som i timene i det siste. Og så er planen at vi skal starte på geometri på fredag.
De var flinke! Masse riktige svar, og dammen de skulle tegne var blitt mye finere enn min stygge tavletegning.
Det var også mattetime på mandag, og den gikk bra. Elevene har begynt å flire litt nå når jeg kommer med oppgavearkene mine, for det er ikke overraskende at etter vi har gått gjennom noe nytt + eksempler så er det deres tur til å regne. På torsdag skal vi ha matteprøve, så det blir jo spennende å se om de kan like mye som det har virket som i timene i det siste. Og så er planen at vi skal starte på geometri på fredag.
Battambang del 1
Denne helgen ville vi endelig se noe annet enn Siem Reap, og så bestemte vi oss for å ta en kort tur til Battambang. Battambang er Kambodsjas nest største by og egentlig ikke så langt fra Siem Reap. Men siden vi sluttet relativt sent på ettermiddagen på fredag, var det ingen buss som gikk dit og vi bestilte en taxi.
Taxien var stor og fin og hadde hvite seter i lær, men ingen bilbelter bak og veien var dårlig. Tenk dere et slags tivoli-berg og dalbane bygget på rød sand, noen ganger løst og noen ganger fast, noen ganger sprøytet med vann (for å få til den slingrende gjørmefølelsen), store stein på veien på den ene kanten og en hel haug med forskjellige trafikanter i alle slags størrelser og hastigheter (lastebil, buss, pickup, bil, motorsykkel, moped, sykkel (stort sett med skolebarn på), oksekjerre, kuer, kalv).
Vi prøvde å trøste oss med at sjåføren kjørte vilt (som alle kambodsjanere), men relativt sakte – til vi fant ut at speedometeren telte i miles per hour.... Siden vi kom rett fra skolen, var vi temmelig sultne, men vi våget ikke å spise det vi hadde med oss for ikke å bli enda kvalmere. Sjåføren kunne omtrent tre ord engelsk, men han koste seg åpenbart med å se på meg, som satt ved siden av ham (med bilbelte) og skvatt og bremset og ba....
Veiene er stort sett bare laget av rød sand (leire), men denne veien var samtidig en byggeplass siden den er den korteste forbindelsen til den thailandske grensen (og til Battambang) og skal heves i standarden, noe som er en virkelig god ide, hvis den blir ferdig.
Omtrent halvparten av tretimersturen foregikk på denne måten, fra Siem Reap til Sisophon. Fra Sisophon var det fin asfalt og omtrent tre ganger så mange gale trafikanter som kjørte enda fortere. Vi ble veldig glade da vi kom til Battambang. Dessverre var Hotel Angkor (som vi fikk anbefalt) stengt, så taxi-sjåføren kunne nå endelig kjøre oss til Hotel Royal, noe han hadde allerede nevnt 10 ganger. De hadde til og med ledige rom på hotellet: de dyreste med balkong til veien, for 20 dollar per natt. Siden vi var trøtte, sultne og slitne, bestemte vi oss for å dele ett rom, selv om to av oss måtte da sove i dobbelseng.
Men rommet hadde varmepumpe som hjemme, noe som fungerte utmerket (lydløst og luktløst, helt i motsetning til det jeg har på Home Sweet Home) som aircondition. Etter at vi hadde kjølt oss litt ned skulle vi ha mat allikevel, på «The Smoking Pot», et restaurant som Lonely Planet anbefalte. Vi skjønte ikke helt hvorfor, men kanskje fordi menyen var i engelsk og hadde noen retter etter vestlig smak.
Ellers gikk strømmen i neonbelysningen seks ganger mens vi satt på de lealause stolene midt på det skjeve fortauet. Maten var ok den når den endelig kom.
Gatebelysning er ennå ikke oppfunnet i Battambang. Husene var høye, lite folk på gata, det var mørkt.... men lørdag morgen skinte sola. Husene i Battambang er veldig rare, siden de fleste er en garasje bred men lange andre veien. Ellers er Battambang støvete og temmelig skitten. Gamle plastposer er noe av det verste jeg vet!
Vi hadde planlagt en tur til bambustoget forbi Phnom (Berg) Sampeau, siden den inneholder så vel killing caves og en tempel. For å komme dit, må man ta moped (med sjåfør) og siden hovedveien er dårlig, med masse trafikk og fryktelig støvete, kjørte vi gjennom idylliske landsbyer og rismarker før vi allikevel måtte ut på hovedveien. Phnom Sampeau ligger rett ved veien og har en fin ansamling av salgsboder ved foten av «fjellet», som de kaller åsen (siden det finnes lite som er like høyt og stort i nærheten).
Vi måtte ned fra mopedene og gå opp til fots, ikke uten å fått tildelt en sjarmerende gutt på tolv år som guide, siden vi ikke ville finne veien alene... og det hadde vi kanskje heller ikke, fordi vi ikke hadde funnet frem til alle donasjons bokser som fantes langs veien.
Vi ga for eksempel penger til en ny tempel, til en office for the killing caves, til en gammel dame og flere tiggere på veien. Et av templene ble brukt som fengsel, hvor de røde khmer samlet folk med utdanning for de slaktet dem rett ved randen til hulene slik at de slapp å begrave likene. Det er vanskelig å forstå at det er mennesker fra det samme folket som smiler så pent til oss, nesten alle og hele tiden... og at de faktisk gjorde det mot sine egne.
Mopedsjåforen sa noen få ord om det (engelsken hans var rimelig god, men kanskje ikke akkurat til dette temaet): «very sad, poor farmers, no knowledge, wrong promises, Vietnam and China». Oversatt betyr det omtrent at de røde khmer fikk trening og støtte fra ekstremistene i China (Mao) og Vietnam, og at de brukte folk som kom fra de fattigste landsbyene uten kontakt og viten om resten av verden med falsk propaganda for å gjennomføre sine planer.
Det buddistiske tempelet på toppen av Phnom Sampeau var i god tilstand og, som alle templer her, dekket av fargerike bildehistorier om Buddha og masse pynt. Kambodsjanere liker klare lysende farger, i hvert fall på templene og i hjemmene sine (håndklær, gardiner, festklær). De elsker også høy musikk. I de fattigste boden kunne vi av og til se svære lydanlegg, og musikken som blir spilt er høyt nok at hele landsbyen kan ha del i det. Strømmen kommer fra dieselgeneratorer...
Ellers brukte jeg doen på tempelåsen, det var et lite uthus på kanten av fjellet med fliser på gulvet(!) og det spesielle hullet med to fottrinn. Papir finnes ikke og man skal helst ikke kaste papir i doene heller... jeg har gått rundt noen ganger allerede med brukt dopapir i lomma, til jeg fant et sted hvor man kunne kaste det.... og man skyller med en liten bolle som man fyller fra et eller annet som står der fylt med vann.
Etter å ha lønnet guiden vår (på veien ned, før noen kunne få med seg hvor mye han tjente), hvilte vi litt i skyggen med noe kaldt å drikke, før vi igjen dro avgårde med mopedene. Denne gangen skulle vi krysse en elv, på en hengebro, men da måtte vi heldigvis gå selv. Det var ekstra bra siden Sunniva og jeg delte mopeden min med sjåføren, mens Sunnivas sjåfør gikk til fots til neste landsby for å få reparert det punkterte dekket. Det var vel ikke krokodiller i elven (og heller ikke noen troll), men det var høyt og sveiet. Mens vi klatret over broa hadde Trude funnet et sted hvor de solgte vannmelon, noe som var veldig velkommen for de støvete halsene våre. Det var faktisk ikke bare halsen, alt var støvete (rød støv), men håret mitt sto som om jeg hadde brukt en hel boks med gelé!
Taxien var stor og fin og hadde hvite seter i lær, men ingen bilbelter bak og veien var dårlig. Tenk dere et slags tivoli-berg og dalbane bygget på rød sand, noen ganger løst og noen ganger fast, noen ganger sprøytet med vann (for å få til den slingrende gjørmefølelsen), store stein på veien på den ene kanten og en hel haug med forskjellige trafikanter i alle slags størrelser og hastigheter (lastebil, buss, pickup, bil, motorsykkel, moped, sykkel (stort sett med skolebarn på), oksekjerre, kuer, kalv).
Vi prøvde å trøste oss med at sjåføren kjørte vilt (som alle kambodsjanere), men relativt sakte – til vi fant ut at speedometeren telte i miles per hour.... Siden vi kom rett fra skolen, var vi temmelig sultne, men vi våget ikke å spise det vi hadde med oss for ikke å bli enda kvalmere. Sjåføren kunne omtrent tre ord engelsk, men han koste seg åpenbart med å se på meg, som satt ved siden av ham (med bilbelte) og skvatt og bremset og ba....
Veiene er stort sett bare laget av rød sand (leire), men denne veien var samtidig en byggeplass siden den er den korteste forbindelsen til den thailandske grensen (og til Battambang) og skal heves i standarden, noe som er en virkelig god ide, hvis den blir ferdig.
Omtrent halvparten av tretimersturen foregikk på denne måten, fra Siem Reap til Sisophon. Fra Sisophon var det fin asfalt og omtrent tre ganger så mange gale trafikanter som kjørte enda fortere. Vi ble veldig glade da vi kom til Battambang. Dessverre var Hotel Angkor (som vi fikk anbefalt) stengt, så taxi-sjåføren kunne nå endelig kjøre oss til Hotel Royal, noe han hadde allerede nevnt 10 ganger. De hadde til og med ledige rom på hotellet: de dyreste med balkong til veien, for 20 dollar per natt. Siden vi var trøtte, sultne og slitne, bestemte vi oss for å dele ett rom, selv om to av oss måtte da sove i dobbelseng.
Men rommet hadde varmepumpe som hjemme, noe som fungerte utmerket (lydløst og luktløst, helt i motsetning til det jeg har på Home Sweet Home) som aircondition. Etter at vi hadde kjølt oss litt ned skulle vi ha mat allikevel, på «The Smoking Pot», et restaurant som Lonely Planet anbefalte. Vi skjønte ikke helt hvorfor, men kanskje fordi menyen var i engelsk og hadde noen retter etter vestlig smak.
Ellers gikk strømmen i neonbelysningen seks ganger mens vi satt på de lealause stolene midt på det skjeve fortauet. Maten var ok den når den endelig kom.
Gatebelysning er ennå ikke oppfunnet i Battambang. Husene var høye, lite folk på gata, det var mørkt.... men lørdag morgen skinte sola. Husene i Battambang er veldig rare, siden de fleste er en garasje bred men lange andre veien. Ellers er Battambang støvete og temmelig skitten. Gamle plastposer er noe av det verste jeg vet!
Vi hadde planlagt en tur til bambustoget forbi Phnom (Berg) Sampeau, siden den inneholder så vel killing caves og en tempel. For å komme dit, må man ta moped (med sjåfør) og siden hovedveien er dårlig, med masse trafikk og fryktelig støvete, kjørte vi gjennom idylliske landsbyer og rismarker før vi allikevel måtte ut på hovedveien. Phnom Sampeau ligger rett ved veien og har en fin ansamling av salgsboder ved foten av «fjellet», som de kaller åsen (siden det finnes lite som er like høyt og stort i nærheten).
Vi måtte ned fra mopedene og gå opp til fots, ikke uten å fått tildelt en sjarmerende gutt på tolv år som guide, siden vi ikke ville finne veien alene... og det hadde vi kanskje heller ikke, fordi vi ikke hadde funnet frem til alle donasjons bokser som fantes langs veien.
Vi ga for eksempel penger til en ny tempel, til en office for the killing caves, til en gammel dame og flere tiggere på veien. Et av templene ble brukt som fengsel, hvor de røde khmer samlet folk med utdanning for de slaktet dem rett ved randen til hulene slik at de slapp å begrave likene. Det er vanskelig å forstå at det er mennesker fra det samme folket som smiler så pent til oss, nesten alle og hele tiden... og at de faktisk gjorde det mot sine egne.
Mopedsjåforen sa noen få ord om det (engelsken hans var rimelig god, men kanskje ikke akkurat til dette temaet): «very sad, poor farmers, no knowledge, wrong promises, Vietnam and China». Oversatt betyr det omtrent at de røde khmer fikk trening og støtte fra ekstremistene i China (Mao) og Vietnam, og at de brukte folk som kom fra de fattigste landsbyene uten kontakt og viten om resten av verden med falsk propaganda for å gjennomføre sine planer.
Det buddistiske tempelet på toppen av Phnom Sampeau var i god tilstand og, som alle templer her, dekket av fargerike bildehistorier om Buddha og masse pynt. Kambodsjanere liker klare lysende farger, i hvert fall på templene og i hjemmene sine (håndklær, gardiner, festklær). De elsker også høy musikk. I de fattigste boden kunne vi av og til se svære lydanlegg, og musikken som blir spilt er høyt nok at hele landsbyen kan ha del i det. Strømmen kommer fra dieselgeneratorer...
Ellers brukte jeg doen på tempelåsen, det var et lite uthus på kanten av fjellet med fliser på gulvet(!) og det spesielle hullet med to fottrinn. Papir finnes ikke og man skal helst ikke kaste papir i doene heller... jeg har gått rundt noen ganger allerede med brukt dopapir i lomma, til jeg fant et sted hvor man kunne kaste det.... og man skyller med en liten bolle som man fyller fra et eller annet som står der fylt med vann.
Etter å ha lønnet guiden vår (på veien ned, før noen kunne få med seg hvor mye han tjente), hvilte vi litt i skyggen med noe kaldt å drikke, før vi igjen dro avgårde med mopedene. Denne gangen skulle vi krysse en elv, på en hengebro, men da måtte vi heldigvis gå selv. Det var ekstra bra siden Sunniva og jeg delte mopeden min med sjåføren, mens Sunnivas sjåfør gikk til fots til neste landsby for å få reparert det punkterte dekket. Det var vel ikke krokodiller i elven (og heller ikke noen troll), men det var høyt og sveiet. Mens vi klatret over broa hadde Trude funnet et sted hvor de solgte vannmelon, noe som var veldig velkommen for de støvete halsene våre. Det var faktisk ikke bare halsen, alt var støvete (rød støv), men håret mitt sto som om jeg hadde brukt en hel boks med gelé!
Battambang del 2
Så fortsatte ferden til bambustoget som jeg hadde gledet meg masse til. På veien fikk jeg kjøpt meg en knallgod vannmelon, mens jeg og sjåføren min ventet på resten. Viste seg at Sunnivas sjåfør hadde punktert, så plutselig kom Sunniva, Lisanne og sjåfør på en moped.
Men så kjørte vi tog! Veldig festlig.
Vi måtte helt av to eller tre ganger når det kom andre andre veien, og så demonterte de toget og flyttet det av, og så monterte det på igjen.
Litt bumpete, for skinnene var ikke helt perfekt inntil hverandre hele tiden, men gøy. Skulle nok hatt pute for lang tur.
Og så ble vi kjørt tilbake til byen. Vi var kjempestøvete når vi kom tilbake, føltes som jeg var brunrød over hele meg etter støvet. Og selv etter å ha dusjet lenge (i puslete vannstråle) satte jeg merker på det hvite håndkleet når jeg tørket meg.
I byen var det generell tassing, og nytt kjøp av vannmelon. Der brukte sikkert mannen 5 min på å finne den perfekt modne melonen til meg, og jeg må si at den var kjempegod.
Jeg kjøpte et verdenskart hvor asia er plassert til venstre og amerika til høyre, for synes de er litt stilige, og så kikket jeg litt i klesbutikker. Men jeg og størrelsene her nede matcher ikke helt. Ikke er det helt min stil på det meste heller, men er jo gøy å kikke. Og var veldig herlig for i Siem Reap er de veldig masete når du går inn i butikken, men enten var de ikke så gode i engelsk, ellers var de mer avslappet, for følte meg ikke så fotfulgt som jeg pleier.
Siden vi var litt skuffet av maten dagen før, og ikke hadde sett noe veldig fristende tok vi på oss spanderbuksene på kvelden og gikk på den fancye franske resturanten i byen. Den hadde veldig god mat, vi var alle tre meget fornøyde. Og hovedrett på 6 dollar er ikke veldig dyrt selv om det er mer enn vi pleier.
Ble tidlig seng siden båten tilbake gikk 7 om morgenen, og avreise fra hotellet var 640. (Var selvfølgelig ti min forsinket da, men vi måtte jo stå og vente likevel.) Men vi kom tidlig nok til kaia, så vi var førstemenn på taket av båten og sikret oss gode plasser.
Ser man bort fra et motorsammenbrudd ca en halvtime ut fra Battambang var ferden rolig og bedagelig. 
Vi kjørte langt lengre enn langt på en smal svingete elv med mye åker og småhytter ved sidene, og kom til hele landsbygder som bor i flytende hus på vannet. Og det var gøy å se, men skulle nå ønske den var litt kortere, for ble litt lei etterhvert.
Det kom mange lokale båter på elva, og i svingene tuter man masse for å advare at man kommer.
Og så hadde jeg ikke vært så flink til å huske solkrem, så følte meg litt som en hummer når jeg kom hjem. Men det gikk over iløpet av mandag, så nå har jeg bare litt farge. Fikk lest ut to bøker på ferden, og hadde selvfølgelig ladet opp i-poden, men glemt den hjemme i Siem Reap.
Tilsammen var det en veldig fin tur, Battambang var helt anderledes enn Siem Reap, så det er fint å se litt andre sider av Kambodsja. Der nede er det ikke millioner av turister, slik at det er nok litt mer ekte enn her oppe. Skulle gjerne hatt en dag til der nede for å kikke, men må jo opp til skolen. Det var mye mer butikker der, og ikke bare gatemarked, og det virket som en fin rolig by.
Men så kjørte vi tog! Veldig festlig.
Vi måtte helt av to eller tre ganger når det kom andre andre veien, og så demonterte de toget og flyttet det av, og så monterte det på igjen.
Litt bumpete, for skinnene var ikke helt perfekt inntil hverandre hele tiden, men gøy. Skulle nok hatt pute for lang tur.Og så ble vi kjørt tilbake til byen. Vi var kjempestøvete når vi kom tilbake, føltes som jeg var brunrød over hele meg etter støvet. Og selv etter å ha dusjet lenge (i puslete vannstråle) satte jeg merker på det hvite håndkleet når jeg tørket meg.
I byen var det generell tassing, og nytt kjøp av vannmelon. Der brukte sikkert mannen 5 min på å finne den perfekt modne melonen til meg, og jeg må si at den var kjempegod.
Jeg kjøpte et verdenskart hvor asia er plassert til venstre og amerika til høyre, for synes de er litt stilige, og så kikket jeg litt i klesbutikker. Men jeg og størrelsene her nede matcher ikke helt. Ikke er det helt min stil på det meste heller, men er jo gøy å kikke. Og var veldig herlig for i Siem Reap er de veldig masete når du går inn i butikken, men enten var de ikke så gode i engelsk, ellers var de mer avslappet, for følte meg ikke så fotfulgt som jeg pleier.
Siden vi var litt skuffet av maten dagen før, og ikke hadde sett noe veldig fristende tok vi på oss spanderbuksene på kvelden og gikk på den fancye franske resturanten i byen. Den hadde veldig god mat, vi var alle tre meget fornøyde. Og hovedrett på 6 dollar er ikke veldig dyrt selv om det er mer enn vi pleier.
Ble tidlig seng siden båten tilbake gikk 7 om morgenen, og avreise fra hotellet var 640. (Var selvfølgelig ti min forsinket da, men vi måtte jo stå og vente likevel.) Men vi kom tidlig nok til kaia, så vi var førstemenn på taket av båten og sikret oss gode plasser.
Ser man bort fra et motorsammenbrudd ca en halvtime ut fra Battambang var ferden rolig og bedagelig. 
Vi kjørte langt lengre enn langt på en smal svingete elv med mye åker og småhytter ved sidene, og kom til hele landsbygder som bor i flytende hus på vannet. Og det var gøy å se, men skulle nå ønske den var litt kortere, for ble litt lei etterhvert.Det kom mange lokale båter på elva, og i svingene tuter man masse for å advare at man kommer.
Og så hadde jeg ikke vært så flink til å huske solkrem, så følte meg litt som en hummer når jeg kom hjem. Men det gikk over iløpet av mandag, så nå har jeg bare litt farge. Fikk lest ut to bøker på ferden, og hadde selvfølgelig ladet opp i-poden, men glemt den hjemme i Siem Reap.
Tilsammen var det en veldig fin tur, Battambang var helt anderledes enn Siem Reap, så det er fint å se litt andre sider av Kambodsja. Der nede er det ikke millioner av turister, slik at det er nok litt mer ekte enn her oppe. Skulle gjerne hatt en dag til der nede for å kikke, men må jo opp til skolen. Det var mye mer butikker der, og ikke bare gatemarked, og det virket som en fin rolig by.
Abonner på:
Innlegg (Atom)