Hverdag?

Nå er vi altså inne i den faste timeplanen vår, og i løpet av denne uka har vi møtt alle klassene våre minst en gang. Det er verst for Sunniva, siden det er bare en time «art» per klasse hver uke, så hun har som alle andre 2 klasser i engelsk og 6 forskjellige klasser i kunst! Da er det bedre for Trude som har samme klasse i matte og naturfag og Lisanne sin matteklasse i naturfag i tillegg.

Sunniva har det også verst med å finne materiale for undervisningen sin. Mens jeg i første omgang var fornøyd med papir, fargeblyanter og en hel haug med greiner, ville Sunniva ha tråd og perler for å lage smykker med elevene. Hun var en hel ettermiddag på handletur med Nikolay, de reiste langt utenfor byen, men det eneste de fant, var to langveisfra importerte pakker med perler på «Lucky Mall», et nytt, stort, veldig dyrt og vestlig orientert kjøpesenter midt i byen. Vi fikk jo høre «ikke ta med for mye, du kan kjøpe alt du trenger i Kambodsja, og det er mye billigere der» mange ganger før vi reiste, men jeg er glad for å ha tatt med det meste selv. For det første vet vi ikke hvor man får tak i ting, for det andre er ikke alt så billig, for det tredje er det nesten håpløs å få sko eller vanlige klær i europeisk størrelse, for det fjerde vil jeg ikke hele tida gå rundt i «turistklær» (kjoler uten arm med masse blomster eller gyldne elefanter på og lignende) og for det femte kan det hende at de har det vi ønsker, bare at alt står på Khmer på pakningen. Nå kom jeg ikke på det sjette, men til syvende og sist begynner jeg å bli lei av nesten-ting, spesielt nesten mat.

Nesten-mat er mat som har samme navn som hjemme og ser omtrent likt ut, men smaker allikevel ikke slik det skal. Vi har prøvd oss på nesten-potetmos, nesten-kjøttkaker, nesten sjokoladekake, nesten-yoghurt, nesten-pasta i flere variasjoner og nesten-sprite, for å nevne noe. Verst var brownies-stykket som Trude kjøpte på Lucky Cafe. Det er nede på Lucky Mall og veldig hyggelig om kvelden, siden det er en grei plass for å ta den rike lokalbefolkningen i øyesyn. Men browniesen var knustørr og hadde gamle valnøtter i seg. Heldigvis kan vi gå på skolen og da er det ekte undervisning og ikke bare nesten-praksis. I engelsk prøvde vi idag a få elevene til å lære sangen «Head, shoulder, knees and toes». Først ble de kjent med teksten i hver sin klasse og så tok vi alle 60 elevene med ut, stilte dem opp i en kjempestor ring og sang. Det var gøy, spesielt når vi satte opp tempoet etterhvert. Opprinnelig hadde vi planlagt å ta to sanger, men det ble for mye for en time. Og så hadde vi hyggelig besøk fra UiA: Siren og Mariann, som skulle videre til for å lage avtale med en annen lærerskole (i Kampong Thom, cirka 2 timer fra Siem Reap).

Matematikktimen min idag var spennende, siden jeg hadde bare tolk halvparten av tiden. Jeg skjønte jo at det var viktigere for Trude å ha tolk i naturfag, men matematikk nesten uten ord er ganske kjedelig etterhvert, så jeg ble veldig glad da Mr. Phira kom. Da kunne vi i tillegg til å fargelegge gangetabellen også snakke om tallmønster og delbarhetsregler, og hvordan man kan bruke dette på barneskolen. Kunnskapsnivået hos elevene er veldig forskjellig, det var noen som ikke fikk til 4-gangen i første forsøk... men lærerens bok, som vi bruker for å planlegge undervisningen, har delvis høyskolenivå.

Trude og jeg satt på tirsdag ettermiddag seks timer for å forberede matematikken denne uka! Nå satt vi altså i hagen til den hyggelige kafeen «The singing tree», som har utsøkt god mat og hurtig internet, men det var ganske mye allikevel og det ble jo mørkt etterhvert. Når det blir mørkt, kommer myggene, og av en eller annen grunn biter de alltid meg, og stort sett bare meg.

Jeg smører meg med myggmiddel med DEET, to ganger om dagen, Trude bruker akkurat det samme, men myggene elsker bare meg. De elsker til og med sekken min! Jeg hadde den åpen på skolen idag, og da jeg ville ta ut noe, svermet en hel flokk mygg mot meg. Det er mygg på rommet mitt (selv om vinduet er lukket og det har myggnett), det er mygg i skapet som står rett bak plassen min på skolen. Så jeg gleder meg faktisk til å komme tilbake til vintervær... Det blir varmere her med hver uke som går. Akkurat nå er det passe varm om morgenen og kvelden, men skikkelig hett i lunsjpausen. Siden det er kjøligere om natten, er det fremdeles greit å sove, jeg håper bare vi venner oss til varmere temperaturer etterhvert. Trude har spandert på seg hårklipp, hele 2 $. Lurer på om jeg skal prøve det, jeg og? Selv om de kanskje bruker samme kam til alle kunder...