Vi er i Norge!

Hei på dere!

Nå har vi allerede kommet tilbake til vinter-Norge, og jeg må si det føles litt pussig. Vi dro fra +35 grader i Siem Reap til -2 grader i Oslo... Turen gikk smertefritt, selv om den var noe lang (ca.18 t.)

Her kommer en kort oppdatering på hva vi gjorde de siste dagene i Kambodsja :)

Forrige helg var en rolig og deilig helg her i Siem Reap. Jeg gjorde minst mulig i grunn, og det passa meg veldig godt. Var litt ved bassenget, og ellers nøyt ferielivet. Mandag, tirsdag og onsdag var de siste dagene på skolen. Det var trist å si hadet til elevene - de er utrolig flotte mennesker, og de gir så mye av seg selv. Jeg tror at de også syns det var litt trist at vi dro, og det er jo et godt tegn :) Er ganske sikker på at elevene har vært fornøyde med oss alle tre! Onsdags ettermiddag var det duka for avskjedsseremoni for oss, og det var en annerledes opplevelse. Alle elevene på 1.året, 9 klasser og ca.32 elever i hver, satt på betonggulvet foran scenen, mens oss norske, og noen flere lærere fra skolen, satt på stoler oppe på scenen. Vi fikk utdelt vann og greier, mens alle elevene satt og kikka på oss. Pinlig. Vi holdt tale til elevene, og så fikk vi også takk fra Bill, engelsklæreren, og fra rektor, mr. Ora. Til slutt fikk vi en t-skjorte med bilde av templene, og en apsarafigur i tre. Kjempeflotte gaver - og helt uventa! Etter at seremonien var over, var det på tide med enda en photoshoot. Elevene her er nemlig utrolig glad i å ta bilder og bli tatt bilde av. Og så syns de det er stas å ta bilde med oss store (vi er ganske enorme i forhold til de små, spede menneskene her), norske lærere. Jeg har gitt e-mail adressen min til elevene, så jeg håper å høre fra de, selv om det er ytterst få som har e-mail forløpig.

Regner med at jeg legger ut litt bilder fra turen når jeg kommer hjem. Litt enklere å legge ut bilder når internettilkoblinga er litt bedre enn her :)

Lihai! (hadet på Khmer)

Klem fra S

De siste timene

De siste dagene på skolen var ganske hektiske, i hvert fall for meg. Jeg hadde tre timer med engelsk og 4 med matte og så skulle vi ut på praksisbesøk og rydde alt og finne ut hva som skal gis videre, kastes eller tas med hjem, og skrive rapport og logg og huske avskjedsgaver...

I tillegg hadde jeg planer om litt mer utforskning i mattetimene, så de måtte forberedes ekstra godt. Elevene skulle lage eksempler for måleenheter. Hver gruppe fikk en lang liste med hva de skulle lage plus anvisningen til å fordele oppgavene gruppene, siden de var store, 9 eller 10 elever. Jeg visste på forhand at det kommer til å være vanskelig, for elevene her er vant til å gjøre alt på likt. Heldigvis hadde jeg Mr. Phira med meg, så etterhvert fikk vi gruppene til å innse at de måtte gjøre noe med det, så det var jo pedagogisk suksess, om enn så liten.

I begynnelsen var gruppene også kreative og brukte forskjellige materialer, men noen byttet etterhvert og begynte å lage på nytt når de fikk se hva nabogruppen laget...

Vi brukte to timer til å lage ting, og så hadde vi en time med å øve litt praktisk på å legge ut lengder og areal med de nylagde materialene og gjøre om mellom enheter og tegne dem. Her var det ingen forskjell til de norske elevene mine. Å tegne lengde og areal er vanskelig hvis du ikke har gjort det før.

Dessverre er det også vanskelig å knytte gammel og ny kunnskap sammen. Istedenfor å bruke materialene prøvde elevene seg på tabellmetoden for omgjøring som de hadde hatt før i tiden – noe som fungerte kjempedårlig siden vi ikke hadde repetert dette og de husket bare delvis.

Og så hadde jeg lagd en time med praktisk måling og beregning av areal. Før elevene fikk lov til å måle skulle de gjette størrelsen. Her stoppet timen helt opp. Gjetting var helt umulig med kambodsjanske elever! De prøvde hemmelig å måle litt med linjalen (noe som er vanskelig når du skal gjette størrelsen på tavla), de diskuterte med hverandre, de satt og stirret... men det ble ingen tall i tabellen. Etter femten minutter hentet jeg Mr. Phira ut av naturfagstimen til Trude, han prøvde å forklare at det ikke var farlig.... men til slutt fikk de bare gå i gruppene og sette igang og måle. Målingen og beregningen gikk kjempefint.

Og så hadde vi det ganske moro med å finne ut hva resultatene betyr. Det var plass til 9 tavler på frontveggen, og på det store møterommet er det enten 1 kvadratmeter eller bare en halv kvadratmeter plass på gulvet til hver elev (hvis det er bare 1. året eller alle elevene tilstede). Elevene flirer litt når de ikke bare ser tallene men får se samtidig en halv kvadratmeter (lagd av gamle aviser, limt sammen med tape).

I engelsken brukte vi tiden til å formidle litt kunnskap om Norge, først og fremst med hjelp av en reklamedvd fra hurtigruten. Det var gøy å se på elevene mens de så på filmen. Hundesledekjøring, fjell med is, svære skip, havet, snø, mennesker i tykke klær, dykkere som fanger kjempekrabber, ishotellet – alt var bare så fremmed og merkelig!

I tillegg hadde de mulighet til å stille spørsmål, også til Phira som hadde vært i Norge og jeg tok med meg jakke og votter og ullsokker. Da lærte elevene noen ord om klær, selv om de blir kanskje ikke så mye brukt her i Kambodsja... men i hvert fall var det en opplevelse for livet.

Avslutning

Nå begynner det å bli litt oppbruddsstemning, og i går var vi hjemme hos Nikolay og laget avskjedsmiddag. Årets to fredskorpsdeltakere, Helene og Ragnhild, som jobber på PTTC i Kampong Thom hadde hatt et møte oppe i Siem Reap, så de var også invitert.

Vi fant nesten alt vi ville til taco, eneste vi møtte klare oss uten var tortillas. Det ble kjempegod mat! Og masse mat :)

På skolen holder vi på å skrive oppsummeringsrapporter på hva vi har bedrevet i disse ukene, og igår hadde jeg siste mattetime. Føltes litt rart. Det har jo vært kjempehyggelig å undervise her nede, så litt kjipt å være ferdig.

Idag skal vi ha en engelsktime (ikke ferdig planlagt enda, wups), og så skal vi ut å se på at andreårsstudentene er i praksis på en barneskole en halvtime utenfor byen. Tror det blir spennende å se forandringen fra student til lærer.

Totalt urelatert, men litt artig for å illustrere hvor vestlig endel av byen her er blitt, hørte jeg Madcon med Beggin over høytalerne inne på det ene kjøpesenteret. Forøvrig etterfulgt av Celine Dion.

Matematisk engelsk

Det er ingen tvil om at jeg er matematiker. Jeg har ingen utdanning i å undervise engelsk, så jeg var nødt til å trylle fram et eller annet.... Hvis jeg ser tilbake på det jeg har gjort i engelsktimene her, so ble jeg inspirert av to kilder: matematikken og fødselspermisjonen i Australia (for mange år siden).

Som dere har lest før, så begynte vi å jobbe med farger, størrelser og form - altså sirkler, trekanter, kvadrater.... små grønne trekanter og store hvite sirkler... Etterhvert kom posisjoner i tillegg: den grønne blyanten ligger mellom den gule og den rosa blyanten.....

For å avslutte hele temaet, lagde jeg et oppgaveark, hvor elevene skulle krysse av for riktig og feil svar og lage slutten på setninger, selvfølgelig alt om ting som hadde farge, form, størrelse og en bestemt posisjon. Den siste oppgaven var å tegne et bilde (egentlig bare noen former) i riktig rekkefølge:

Please, draw the shapes with the right color: The green triangle is next to the red circle, on the right. The blue square is between the green triangle and the yellow circle. The yellow square is next to the red circle, on the left. The red triangle is in the blue square. The green circle is in the blue square. The green circle is small, it is next to the red triangle , to the right. The pink circle is in the green triangle.

Nå må dere prøve selv. Jeg syntes at det var en lett oppgave hvis du hadde lov til å bruke alle hjelpemiddler (spesielt bøkene om form og farge og posisjonsordene fra de siste timene). Men jeg fant ut at det var det ikke i det hele tatt, fordi det var for mye logikk (=matematikk) involvert. Pluss at mange elever, spesielt i den litt mindre flinke G-klassen, hadde problemer med å lese (og oversette) teksten.

Den andre inspirasjonen var altså tiden i Australia: med en nyfødt og en 3-åring. Hvordan får du et barn til å lære engelsk? Ved å synge. Så vi underviste elevene i 2 sanger: "head and shoulders, knees and toes,...." og "If you're happy .... clap your hands". I F-klassen brukte jeg i tillegg en sang om ukedagene.

For å avslutte engelksundervisningen i G-klassen viste jeg litt bilder fra Norge, jeg hadde kjøpt en DVD om Norge før jeg reiste og i tillegg tatt med reklamedvden fra Hurtigruten. Først var elevene veldig stille (det var litt vanskelige lysforhold i tillegg), men etter Hurtigrutefilmen begynte de å spørre i vei. Hvorfor man må ha snøscooter: kan man ikke kjøre bil på snøen? Hva skjer med igloohotellen når sola skinner?

Og så snakket vi om klærne som du må ha på deg i snøen. Det endte med at jeg tok med jakka, ullsokkeene, vottene, hanskene og pannebåndet(det jeg hadde på med da jeg dro hjemmefra i -10 grader) til skolen. Elevene flirte som bare det, spesielt da jeg tok på meg jakka, dro hetta opp og viklet skjerfet rundt. De følte på sokkene og var helt imponert over at jeg hadde lagt dem selv (mens de er flinke til å hekle, så er det vel ikke noe utbredt kunnskap om strikking her, jeg har heller ikke sett noen sauer.... kanskje det er for varmt).

Nå er det bare noen få engelsktimer i F-klassen igjen (pluss masse matematikk i A-klassen). Onsdag er var siste skoledag (da har jeg undervist alt sammen 78 timer i praksisperioden, så det holder). Trude reiser på torsdag til Bangkok, Sunniva og jeg flyr hjem mandagen etter (siden det var den billigste billetten etter fredag og vi visste jo ikke at vi kommer til å slutte tidligere). Men det er godt å ha noen dager til å hvile og pakke, vi er ganske slitne alle sammen. Været har blitt ekstra varmt de siste dagene: 33 grader klokka 9 om kvelden, da gikk sola ned tre timer tidligere.....

Jeg har allerede pakket en gang på torsdag, da måtte jeg bytte rom på gjestehuset. Som dere kanskje husker, var det ikke så lett å slå på det varme vannet. I tillegg var det umulig å slå det av helt, det rant alltid en liten stråle ut av dusjen. Etter 5 uker hadde de altså bestemt seg for å gjøre noe, siden vann er dyrt. Noe ble til: la oss kutte av vanntilførselen til varmtvannsberederen og kaste avfallet i doen (mens jeg var på skolen).
Vel, det nye rommet er mindre og litt mer bråkete (nærmere kjøkkenet og inngangen), men det har en stillegående og moderne aircondition med fjernkontroll for å regulere temperaturen, og dusjen fungerer! Jeg satte aircondition på 22 grader i første omgang. Det ble altfor kaldt og for stor differanse til utetemperaturen, så nå er jeg opp til 26 grader og fornøyd. Det er skikkelig kjølig når jeg kommer inn på rommet mitt.

Skolehverdag 2

Blitt endel om vår 'ferietilværelse' som turister, men det er ikke til å komme fra at vi har timer på skolen, og jobber der også. Så tenkte jeg kunne oppdatere litt hvordan det går.

Vi hadde prøver i alle fagene, og de er nå ferdig rettet. I naturfag var det nokså spennende å rette med tolk, for de hadde skrevet mange av svarende på khmer. Må innrømme at jeg synes det er tryggere å rette når jeg kan lese det helt selv. Men det var sannsynligvis en alt for lett prøve, for det ble helt sinnsykt bra resultat i klassen, med dårligeste karakter 8, og over halve klassen på 10, som er den beste karakteren man kan få her nede. Men men.

I matematikk var det en litt mer vanskelig/utslagsgivende prøve, så der ble karakterene litt bedre spredd, og viste nok mer hvordan de egentlig ligger ann. Vi hadde 2 stykker med alt rett, og endel med bare slurvefeil, og mange i midten, og noen som ikek fikk til så mye i det hele tatt. Etter å ha satt karakterfordelingen ser jeg at jeg hadde fått en 10 på prøven selv, så det var jo bra...

I naturfag har vi startet på et gruppearbeid hvor det er 5 grupper med 6 stykker i hver, og de har fått hvert sitt tema å jobbe med. De skal neste time fremføre for klassen. Temaene vi jobber med er *vannforurensing *luftforurensning *truede dyrearter *avskoging *global oppvarming.

Jeg var bekymret før vi startet om gruppene var litt store, og man fikk det vanlige gruppearbeidsyndromet hvor bare en eller to gjør alt, men her viser det seg at samarbeidskulturen som er litt stress på prøver slår bra ut. De hadde en som satt og tok notater, men alle snakket virket det som for meg.

Det som var litt vanskelig var at de noterte på khmer, fordi det er lettere for dem (selvfølgelig) å jobbe på khmer, og de snakket sammen på khmer, slik at det å gå rundt å veilede gruppene ble litt vanskelig. Hjemme kan man jo høre hva de snakker om, og komme med innspill (uoppfordret), men her måtte jeg mer vente på at de spurte spørsmål.

Når de hadde tenkt seg ferdig, og skrevet ned ca det de hadde tenkt å si startet de å oversette til engelsk, så da ble det litt lettere for meg. Men det så bra ut, så jeg gleder meg til fremføring neste uke.

Matteklassen min :)

I mattetimene har vi byttet tema fra største felles divisor og minste felles multiplum, til geometri. Følte at vi var nokså ferdig med temaene, så benyttet at vi hadde prøve til å bytte tema.

Første time med geometri startet vi rolig med å finne omkrets og areal av trekanter, kvadrater, rektangler og parallellogrammer. Tror det var bra at vi startet rolig, for det å bytte tema var visst forvirrende. Vi slet veldig med å få skrevet opp formlene for omkrets og areal, selv om de synes det var 'kjempelett' stoff når man spurte om de skjønte det. Så litt kommunikasjonsproblemer.

Så vi gikk først gjennom formlene, og så skulle de regne oppgaver, og da hadde jeg (med vilje) laget endel trekanter som ikke var helt standard, enten snudd litt på haue, eller med høyde som ikke var over grunnlinja og sånn. Det ble temmelig tydelig at de var vant til standardoppgaver ja, for de ble litt forvirret, og måtte tenke enstund før de fant ut hva som var høyden og grunnflata. Og så regnet vi endel oppgaver med forskjellig typer firkanter.

Neste time fant jeg ut at vi skulle prøve å få et litt mer 'reelt' forhold til hva omkrets og areal var, så da jobbet de 2 og 2 og målte klasserommet, andre etasje, og et trekantformet blomsterbed på skolen. Jeg hadde klippet opp fine meter-enheter som jeg hadde tenkt at de skulle bruke til å måle med, men en smarting så målbåndet, og tok selvfølgelig å målte klasserommet og sa størrelsen til resten av klassen. Så der forsvant litt måle selv poenget.

Men men. Det gikk fint å måle resten, og håper de fikk litt forhold til det. Det som irriterte meg i ettertid var at jeg ikke fikk dem til å gjette på forhånd hvor stort arealet om omkretsen var.

I dobbelttimen idag har vi jobbet med vinkelsum i en mangekant. Vi så først at vinkelsummen i en trekant er 180 grader, og så skulle de utforske antall grader i forskjellige firkanter.
Her ble de delt i 6 grupper på 5 stykker (og jeg hadde småkikket på resultatene fra matteprøven slik at jeg hadde minst en flink på hver gruppe.)

Måledelen og fyll inn i tabell av oppgaven gikk bra, og de syntes det var artig å kunne klippe til sine egne firkanter. Men det som var vanskelig var spørsmålet om 'hva tror du vinkelsummen i en vilkårlig firkant er'. Selv om alle hadde fått svar rett rundt 360 var det lite sammenheng mellom at de hadde sett dette, og at de turte å gjette på noe.


Så tilslutt gikk vi gjennom det på tavla, og skrev opp alle vinkelsummene fra de forskjellige firkantene (36 stykk) og viste at de virket som de alle var 360 grader.

Så da fortsatte vi med femkanter. Og lengre kom vi ikke på en dobbelttime, så neste gang skal vi fortsette med femkanter, sekskanter og se om vi klarer å se et mønster for n-kanter.

Tur til hovedstaden og stranda.

Etter å ha jobbet litt med å finne ut hva vi ville denne helga ble vi enige om at vi tok en tur til hovedstaden, Phnom Penh, og så en tur ned til Kambodsjas strandområde, Sihanoukville.

Så på fredag dro vi med bussen til Phnom Penh. Dette var en liten minibuss med plass til ca 20 mennesker, og i begynnelsen var det noen ledige seter, men de ble fylt opp etterhvert.



På en tur som tar ca 4,5 timer uten pauser må man visst her nede ha to pauser for mat og do. Første pausen var ikke noe spesielt å skrive om.

På andre pausen satt jeg og så ut av vinduet, og så at en av ungene hadde en edderkopp, nokså stor, kanskje 5 cm over beina, og at den satt på jakka hennes. Men når Lisanne gikk ut av bussen hadde hun ikke sett edderkoppen enda, så da jenta satt den på jakken til Lisanne kom det litt av et hyl! Da flirte ungene.

På det stoppet var det sikkert 10 unger som ville selge deg pineapple, mango, banana og så videre. Noen kan være litt plagsomme når man ikke vil ha noe, men de er som regel veldig hyggelige.

De solgte også grilla/friterte edderkopper på busstoppet, så Lisanne var fornøyd når hun så at sidemannen hadde kjøpt det som snacks. Det er noe jeg ikke har tenkt å prøve å spise.

Så etterhvert kom vi frem til PP, og der ble vi plukket opp av Borith, en tuktuk-sjåfør som Nikolay kjenner, og han var et kjempetrivelig menneske. Han kjørte oss til et hotell rett ved elva, og så kjørte han oss til en tapasresturant hvor vi spiste nam tapas.


I Phnom Penh tok vi en tur i det kongelige palasset, og på det russiske markedet før det var videre til stranda :) På stranda var det soling i litt disig vær, og bading:)


Jeg fikk meg også en dykketur. WOHO! Sunniva var også med ut for å snorkle:) Det var veldig rart å kunne dykke uten å ha på seg masse masse tøy. Det var bare en kort våtfrakt, og ingen hansker eller noen ting. Veldig herlig. Var rundt 27-28 grader i vannet. Veldig fint med varmt vann, og vi svømte rundt og så på koraller og fisk og alt mulig rart. Dykkerlederen hadde masse rare tegn for de forskjellige fisketypene, men jeg så mest bare masse kule 'akvariefisk'. Sikten var litt dårlig, så så ikke veldig langt, men jeg var mer enn fornøyd.

Etter jeg hadde brukt opp lufta og kommet meg ut av dykkeutstyret lå jeg og fløyt i vannet mens vi ventet på resten som var med båten ble ferdig. Virka som det ikke var så vanlig å bade masse, for de kikka litt når jeg hoppet uti hele tiden. Men, beklager å gni det inn, men HERLIG vann! Kunne ligge og flyte i evigheter uten å bli kald.


Så var det bare å bite i det sure eplet og sette seg på bussturen hjem. Første strekk gikk fint, og så var det tid for den litt skjebenesvangreturen fra PP-SR.

Vi dro først ca en time ut av byen før de oppdaget at bremsene var dårlige, så da satt vi og ventet en stund, før de kom med en erstatningsbuss. Greit nok det.

Så kjørte vi et nytt stykke, og hadde den første av to pauser, og så sa det BANG! så da var det et av dekkene som sprengte. Så da var det å finne en plass langs veien som hadde *dings til å fylle luft i dekk med*, og så startet de å skifte dekk. Etterhvert viste det seg at det var 2 ødelagte dekk, og det var bare et reservedekk, så da måtte vi få et nytt et fra SR. Så etterhvert, ca 3,5 time etter vi stoppet for
å skifte dekket dukket det opp en minibuss med dekk, og det ble skiftet, og vi kom oss av sted. Bra jeg hadde mye bøker, for fikk lest en del på den pausen der.

Så det ble en lang og sen busstur hjem, så vi fikk heldigvis lov til å møte opp litt senere på skolen morgenen etter.

Men en veldig veldig fin tur, og gøy å utforske andre deler av Kambodsja.

Utforsking

Elevene overrasker meg om og om igjen på nytt. Det er ikke noe problem å faktorisere med primtall eller skrive ned definisjonen for primtall, men å finne ut hvilke tall er primtall i en gitt rekke med tall viser seg som umulig å svare på. I hvert fall hadde de forståt t det med delbarhet, så resultatene på testen var ganske bra, alle fikk mer en halvparten av poengsummen.

I tillegg til poeng måtte jeg fordele karakterer, noe som var litt morsomt siden de går fra 1 (verst) til 10 (best).

Og så kom den store dagen hvor jeg skulle holde utforskingstimen min (som grunnlag for eksamensarbeidet i matematikkdidaktikk). Heldigvis har vi tolk nå, så det var ikke så stort problem å kommunisere med elevene. Jeg var godt forberedt, hadde et fint tavlebilde, viste et eksempel, delte klassen i grupper (slik at det var flinke og ikke så flinke elever i hver gruppe), delte ut oppgaveark.

Og så begynnte de ivrig å lese oppgavene - -og skjønte mer eller mindre ingenting. Elevene skulle selv lage eksempler med bestemte egenskaper, og det var for vanskelig.
De fleste prøvde å kopiere tavlebildet uten å se at det passet ikke helt til oppgaven deres, så jeg fikk en hel haug med resultater som var akkurat lik eksempelet, uansett hvordan oppgaven sa ut.



Med en mengde underveisveiledning ble resultatene litt bedre etterhvert, men det tok så lang tid at vi ike kom til en diskusjon om resultatene. Og da jeg prøvde meg på det neste dagen, begynte elevene å regne på tavla istedenfor å vise eksemplene.... det var ganske frustrerende og jeg er ikke flink nok til å trylle fram et nytt opplegg midt i timen.





Nå setter jeg meg altså ned og skriver resultatene selv.... ut fra elevenes eksempler, og så skal vi snakke om det. Litt kjedelig, men jeg fikk trøst fra en av de frivillige engelsklærerne som sa at det var kjempevanskelig i alle fag når elevene skulle finne på noe (et tall, et ord) selv. Det er de rett og slett ikke vant til.

Kanskje jeg må prøve det hele om igjen, med et annet tema og et helt annet opplegg.

Heldigvis går det fremdeles bra i engelsk. Jeg har fått klassene mine til å lære to sanger ("Head and Shoulders, knees and toes" og "If you're happy ... clap your hands"), som vi øver hver gang nå, og det er godt å se at de blir flinkere.

I tillegg til å klappe med hendene tramper vi med føttene, trekker i ørene, hopper rundt, snur oss... noe som uten feil fører til mye latter. Jeg tror faktisk at de aldri før har sett en godt voksen lærer hoppe rundt i klasserommet.


Ellers har vi syklet til skolen! Riktignok bare på tirsdag, men det gikk bra. Hvis syklene hadde vært litt mindre skrøpelige, ville vi kanksje gjort det oftere. Det var en god følelse å kunne bevege seg og bestemme tempoet selv, for en gangs skyld. Og vi klarte oss i trafikken! Selv om det er en rar følelse når man svinger inn på feil side av veien og sniker seg gjennom mopedene på riktig spor.