I tillegg til poeng måtte jeg fordele karakterer, noe som var litt morsomt siden de går fra 1 (verst) til 10 (best).
Og så kom den store dagen hvor jeg skulle holde utforskingstimen min (som grunnlag for eksamensarbeidet i matematikkdidaktikk). Heldigvis har vi tolk nå, så det var ikke så stort problem å kommunisere med elevene. Jeg var godt forberedt, hadde et fint tavlebilde, viste et eksempel, delte klassen i grupper (slik at det var flinke og ikke så flinke elever i hver gruppe), delte ut oppgaveark.
Og så begynnte de ivrig å lese oppgavene - -og skjønte mer eller mindre ingenting. Elevene skulle selv lage eksempler med bestemte egenskaper, og det var for vanskelig.
De fleste prøvde å kopiere tavlebildet uten å se at det passet ikke helt til oppgaven deres, så jeg fikk en hel haug med resultater som var akkurat lik eksempelet, uansett hvordan oppgaven sa ut.
Med en mengde underveisveiledning ble resultatene litt bedre etterhvert, men det tok så lang tid at vi ike kom til en diskusjon om resultatene. Og da jeg prøvde meg på det neste dagen, begynte elevene å regne på tavla istedenfor å vise eksemplene.... det var ganske frustrerende og jeg er ikke flink nok til å trylle fram et nytt opplegg midt i timen.
Nå setter jeg meg altså ned og skriver resultatene selv.... ut fra elevenes eksempler, og så skal vi snakke om det. Litt kjedelig, men jeg fikk trøst fra en av de frivillige engelsklærerne som sa at det var kjempevanskelig i alle fag når elevene skulle finne på noe (et tall, et ord) selv. Det er de rett og slett ikke vant til.
Kanskje jeg må prøve det hele om igjen, med et annet tema og et helt annet opplegg.
Heldigvis går det fremdeles bra i engelsk. Jeg har fått klassene mine til å lære to sanger ("Head and Shoulders, knees and toes" og "If you're happy ... clap your hands"), som vi øver hver gang nå, og det er godt å se at de blir flinkere.
I tillegg til å klappe med hendene tramper vi med føttene, trekker i ørene, hopper rundt, snur oss... noe som uten feil fører til mye latter. Jeg tror faktisk at de aldri før har sett en godt voksen lærer hoppe rundt i klasserommet.
Ellers har vi syklet til skolen! Riktignok bare på tirsdag, men det gikk bra. Hvis syklene hadde vært litt mindre skrøpelige, ville vi kanksje gjort det oftere. Det var en god følelse å kunne bevege seg og bestemme tempoet selv, for en gangs skyld. Og vi klarte oss i trafikken! Selv om det er en rar følelse når man svinger inn på feil side av veien og sniker seg gjennom mopedene på riktig spor.
Darlin Lisanne... its so good to read your blogs.. tho maybe i don't understand all.. and am too lazy.. or just in a hurry.. so I write in English... I can't remember when you are coming home..?? and as to the scarf... a big colourful one.. you choose... lots of oranges and reds and yellows.. eller.. whatever you like!! look forward to seeing you soon... time has flown. yes....?+ and I love the piece you wrote about the 'do papir'... know the feeling exactly... had similar experiences in Greece.. for mange år siden, vet du! i had a good laugh!!
SvarSlettbig hugs.. lots alove.. come home soon and safely!!
Kjære deg, jeg tror jeg ler meg skakk av tanken på deg med brukt dopapir i lomma... :)Det høres spennende ut, det dere holder på med, men noe frustrerende må det vel være? Med all forvirring og surr i forhold til undervisning og elever som ikke forstår og sånn? Her hjemme er det masse snø og kaldt, høres litt deilig ut med sol og varme, men du er kanskje lei det nå?
SvarSlettDu er så flink til å skrive, jeg så deg for meg i forsetet på bilen mens du mumlet og bad...hi hi
klem fra gry