I tillegg hadde jeg planer om litt mer utforskning i mattetimene, så de måtte forberedes ekstra godt. Elevene skulle lage eksempler for måleenheter. Hver gruppe fikk en lang liste med hva de skulle lage plus anvisningen til å fordele oppgavene gruppene, siden de var store, 9 eller 10 elever. Jeg visste på forhand at det kommer til å være vanskelig, for elevene her er vant til å gjøre alt på likt. Heldigvis hadde jeg Mr. Phira med meg, så etterhvert fikk vi gruppene til å innse at de måtte gjøre noe med det, så det var jo pedagogisk suksess, om enn så liten.
I begynnelsen var gruppene også kreative og brukte forskjellige materialer, men noen byttet etterhvert og begynte å lage på nytt når de fikk se hva nabogruppen laget...
Vi brukte to timer til å lage ting, og så hadde vi en time med å øve litt praktisk på å legge ut lengder og areal med de nylagde materialene og gjøre om mellom enheter og tegne dem. Her var det ingen forskjell til de norske elevene mine. Å tegne lengde og areal er vanskelig hvis du ikke har gjort det før.
Dessverre er det også vanskelig å knytte gammel og ny kunnskap sammen. Istedenfor å bruke materialene prøvde elevene seg på tabellmetoden for omgjøring som de hadde hatt før i tiden – noe som fungerte kjempedårlig siden vi ikke hadde repetert dette og de husket bare delvis.
Og så hadde jeg lagd en time med praktisk måling og beregning av areal. Før elevene fikk lov til å måle skulle de gjette størrelsen. Her stoppet timen helt opp. Gjetting var helt umulig med kambodsjanske elever! De prøvde hemmelig å måle litt med linjalen (noe som er vanskelig når du skal gjette størrelsen på tavla), de diskuterte med hverandre, de satt og stirret... men det ble ingen tall i tabellen. Etter femten minutter hentet jeg Mr. Phira ut av naturfagstimen til Trude, han prøvde å forklare at det ikke var farlig.... men til slutt fikk de bare gå i gruppene og sette igang og måle. Målingen og beregningen gikk kjempefint.
Og så hadde vi det ganske moro med å finne ut hva resultatene betyr. Det var plass til 9 tavler på frontveggen, og på det store møterommet er det enten 1 kvadratmeter eller bare en halv kvadratmeter plass på gulvet til hver elev (hvis det er bare 1. året eller alle elevene tilstede). Elevene flirer litt når de ikke bare ser tallene men får se samtidig en halv kvadratmeter (lagd av gamle aviser, limt sammen med tape).
I engelsken brukte vi tiden til å formidle litt kunnskap om Norge, først og fremst med hjelp av en reklamedvd fra hurtigruten. Det var gøy å se på elevene mens de så på filmen. Hundesledekjøring, fjell med is, svære skip, havet, snø, mennesker i tykke klær, dykkere som fanger kjempekrabber, ishotellet – alt var bare så fremmed og merkelig!
I tillegg hadde de mulighet til å stille spørsmål, også til Phira som hadde vært i Norge og jeg tok med meg jakke og votter og ullsokker. Da lærte elevene noen ord om klær, selv om de blir kanskje ikke så mye brukt her i Kambodsja... men i hvert fall var det en opplevelse for livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar